Reidar Kaarbø

Reidar Darre Kaarbø, f. 6. april 1878, død d. 3.oktober 1953, ingeniør, forretningsmann, gift med Borghild Jæger, f. 26.01. 1878.

Reidar Kaarbø var Rikard Kaarbøs nest eldste sønn og fikk ingeniørutdannelse i Bergen. Han kjøpte farens bedrift, Harstad Mekaniske Verksted, da faren døde i 1901. Fra da av fikk verkstedet en kraftig vekst, og allerede i 1906 var Kaarbø en av de største skattyterne i byen. Frem til 1909 drev verkstedet hovedsaklig med vedlikehold av dampskip, men ble etter hver også et båtbyggeri og hadde i 1927 bygd 17 fartøyer. I tillegg var Kaarbø reder og eide i 1915 tre av de 21 dampskipene som var registrert i Harstad.

Reidar Kaarbø hadde mange forretninger gående og i 1907 overlot han ledelsen av verkstedet til sin bror Agnar Kaarbø (1881-1962) som var ingeniørutdannet i Trondheim. Samme året bygde han seg bolig i Hans Egedesgt. 38, et prakthus som i dag betegnes som Galschiødt-gården. I 1919 solgte han huset til Th. Smith Sunde og kjøpte og overtok driften av hjemgården (Kaarbø-gården) da hans mor Anna Elisabeth Kaarbø døde i 1920.

I 1901 bygde han sammen med Hans Nissen Buch og Daniel Tollestad Kalvegjerdet Vandledning A/S, som ga vann til verkstedet og diverse militære boliger og kaserner. Senere ble han formann i komiteen som foresto byens vannforsyning fra Harstadvannet. Også denne vannforsyningen skulle senere vise seg å bli for knapp.

I 1904 gikk Reidar Kaarbø i kompaniskap med Bertheus J. Nilsen for å importere kull. Og de samme to personene stod også bak da A/S Nordlandslinjen ble startet i 1922.

I 1908 var Kaarbø pådriver for å få eget elektrisitetsverk til byen. Han prosjekterte først et verk som skulle drives med damp eller gass som kraftkilde. I stedet samlet politikerne seg om vannbasert kraft, som Harstad fikk i 1910.

Harstad fikk tidlig en betydelig mekanisk industri med hovedtyngden innenfor skipsbygging og reparasjon av båter og motorer. Det mekaniske miljøet i byen med sin allsidige kompetanse (tømmermannsverksted, salmakeri, smier, snekkeri, vaskeri, murmestrer og ulike typer maskinkompetanse) bidro også til utviklingen innenfor sildoljeindustrien. Også her var Reidar Kaarbø involvert, og en av hovedkomponentene i soldoljefabrikken på Skjærstad – en sildepresse – var konstruert av Kaarbø.

Frem til 1920 hadde Kaarbø opparbeidet seg en betydelig formue på kr 523.000,-, og verkstedet gikk meget godt. Men også han var blant de mange som fikk merke økonomikrisen i 1920-årene. Bankforbindelsen hans, Senjens Privatbank, gikk konkurs og Kaarbø hadde kausjonert for forretningsforbindelser for store summer, og utestående fordringe lot seg ikke inndrive. Alt var tapt, og i 1927 gikk han personlig konkurs og mistet også gården. Selve hovedgården fikk han imidlertid kjøpe tilbake av bostyret.

Reidar Kaarbø var den første som ble tildelt Harstad bys fortjenstmedalje da denne ordningen ble opprettet i 1953.

Kilde

Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.