Reiersens løkke: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Pilestredet 84 i Oslo Reiersens løkke.JPG|Murbygningen fra 1865 med adresse Pilestredet 84B var en del av løkkebebyggelsen.|Chris Nyborg (2013)}} '''Reiersens løkke''' lå...) |
({{bm}}) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Reiersens løkke]]''' lå der man i dag finner [[Stensparken]] i [[Oslo]]. Eiendommen ble fra 1830 forpakta som en del av [[Oslos bymark|bymarka]]. Et av husene er bevart. | '''[[Reiersens løkke]]''' lå der man i dag finner [[Stensparken]] i [[Oslo]]. Eiendommen ble fra 1830 forpakta som en del av [[Oslos bymark|bymarka]]. Et av husene er bevart. | ||
I 1855 ble eiendommen kjøpt av kjøpmann og tobakksfabrikant [[Fredrik Julius Petersen]] og hans kompanjong Fredrik Haugen. De etablerte en fyrstikkfabrikk på eiendommen, byens første sådanne. Fabrikken var bare i drift fram til 1858. Året etter kjøpte hoffskredder [[H.C. Reiersen]] løkka, og det er etter ham den har sitt navn. Han lot i 1865 oppføre en murbygning, som er bevart med adresse Pilestredet | I 1855 ble eiendommen kjøpt av kjøpmann og tobakksfabrikant [[Fredrik Julius Petersen]] og hans kompanjong Fredrik Haugen. De etablerte en fyrstikkfabrikk på eiendommen, byens første sådanne. Fabrikken var bare i drift fram til 1858. Året etter kjøpte hoffskredder [[H.C. Reiersen]] løkka, og det er etter ham den har sitt navn. Han lot i 1865 oppføre en murbygning, som er bevart med adresse Pilestredet 84B. I denne bygningen bodde [[Paul Hartmann (1878-1974)|Paul Hartmann]], som var finansminister i [[Londonregjeringa]] under [[andre verdenskrig]], i rundt førti år. | ||
Kristiania kommune kjøpte eiendommen i 1896, og la ut halvparten av den til Stensparken. I hovedhuset fikk [[Cathinka Guldbergs gamlehjem]] flytte inn, og det holdt til i huset fram til det ble revet i 1935. Gamlehjemmet flytta da til [[ | Kristiania kommune kjøpte eiendommen i 1896, og la ut halvparten av den til Stensparken. I hovedhuset fikk [[Cathinka Guldbergs gamlehjem]] flytte inn, og det holdt til i huset fram til det ble revet i 1935. Gamlehjemmet flytta da til [[Geitmyrsveien]] 35. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
* {{Oslo byleksikon}} | |||
* {{Holden 2003}} | * {{Holden 2003}} | ||
Linje 15: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
[[Kategori:Pilestredet (Oslo)]] | [[Kategori:Pilestredet (Oslo)]] | ||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 29. jan. 2024 kl. 22:31
Reiersens løkke lå der man i dag finner Stensparken i Oslo. Eiendommen ble fra 1830 forpakta som en del av bymarka. Et av husene er bevart.
I 1855 ble eiendommen kjøpt av kjøpmann og tobakksfabrikant Fredrik Julius Petersen og hans kompanjong Fredrik Haugen. De etablerte en fyrstikkfabrikk på eiendommen, byens første sådanne. Fabrikken var bare i drift fram til 1858. Året etter kjøpte hoffskredder H.C. Reiersen løkka, og det er etter ham den har sitt navn. Han lot i 1865 oppføre en murbygning, som er bevart med adresse Pilestredet 84B. I denne bygningen bodde Paul Hartmann, som var finansminister i Londonregjeringa under andre verdenskrig, i rundt førti år.
Kristiania kommune kjøpte eiendommen i 1896, og la ut halvparten av den til Stensparken. I hovedhuset fikk Cathinka Guldbergs gamlehjem flytte inn, og det holdt til i huset fram til det ble revet i 1935. Gamlehjemmet flytta da til Geitmyrsveien 35.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Holden, Finn: Akergårder i Oslo, Andresen & Butenschøn, Oslo 2003.