Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig
Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, var sakene som ble ført mot tyske krigsforbrytere og mot nordmenn som hadde samarbeidet med tyske okkupasjonsmyndigheter. Oppgjøret begynte med arrestasjoner dagen etter den tyske kapitulasjonen, 9. mai 1945. Det kalles også landsvikoppgjøret, ettersom langt de fleste sakene gjaldt nordmenn som var tiltalt for forskjellige former for landssvik. De siste sakene ble avsluttet i 1951.
Antall
I løpet av oppgjøret ble 28 750 personer arrestert. Det høyeste antallet fanger hadde man 1. juli 1945, da omkring 14 400 personer var i varetekt. Disse var fordelt på omkring 200 fangeleire, blant annet Grini. Arrestsjonene ble foretatt blant annet på grunnlag av lister som hjemmefronten og norske eksilmyndigheter hadde satt opp. Et betydelig antall av de det ble reist tiltale mot ble ikke pågrepet, men i stedet innkalt til rettsforhandlinger underveis i oppgjøret.
Det ble behandlet 92 805 saker mot nordmenn og norske bedrifter, og 347 saker mot tyskere. En betydelig andel slapp unna dom på grunn av bevisets stilling. Blant nordmennene kunne dette være en blandet velsignelse, da lokalsamfunnet kjente til forholdene. I forhold til hvordan det var i andre land som hadde blitt okkupert av tyskerne var det lite selvtekt i Norge, men særlig «tyskertøsene» kunne bli utsatt for både psykisk og fysisk vold i lokalsamfunnet.
Utfallet av sakene var som følger:
- Nordmenn
- 37 150 henlagt på grunn av bevisets stilling
- 5500 påtaleunnlatelser (straffbart forhold kunne bevises, men tiltalen ble frafalt)
- ca. 20 idømt fengselsstraff, herav 75 menn og to kvinner på livstid
- 30 dømt til døden, hvorav 25 fullbyrdet
- 1375 frifunnet
- Tyskere
- 261 påtaleunnlatelser
- 66 idømt fengselsstraff, herav atten på livstid
- 15 dømt til døden, hvorav tolv fullbyrdet
De resterende ble idømt bøtestraffer.
Gjennomføring av straff
Samtlige av de som ble idømt fengselsstraff slapp ut før endt soningstid. Den siste av nordmennene som slapp ut fra fengsel var Axel Stang, som ble løslatt 25. oktober 1957. Gjennomganger av oppgjøret har vist at de hardeste straffene ble idømt i den første tiden etter krigen, og at de senere ble mildere. Det er uklart om dette bare skyldes en mildere holdning fra retten, eller om det også er et resultat av at mange av de mest graverende sakene ble ført tidlig mens saker med dårlige bevisførsel og mindre alvorlige forhold måtte vente.
Bøter som ikke var betalt ble etterhvert ettergitt, og inndragninger ble omgjort i en del tilfeller. Erstatningskrav ble også delvis ettergitt i noen tilfeller. De fleste fikk også tilbake sine borgerlige rettigheter etter noen år.
Henrettede nordmenn
| Navn | Født | Henrettet | Merknader |
|---|---|---|---|
| Olav Aspheim | 9. mars 1948 på Akershus festning | ||
| Per Fredrik Bergeen | 12. juli 1947 på Kristiansten festning | Medlem av Rinnanbanden. | |
| Hermann Eduard Franz Dragaas | 10. juli 1948 på Kristiansten festning | ||
| Einar Olav Christiansen Dønnum | 22. april 1947 på Akershus festning | ||
| Hans Birger Egeberg | 4. oktober 1945 på Kristiansten festning | Medlem av Rinnanbanden. | |
| Harald Grøtte | 12. juli 1947 på Kristiansten festning | Medlem av Rinnanbanden. | |
| Alfred Josef Gärtner | 8. august 1946 på Sverresborg festning | ||
| Albert Viljam Hagelin | 25. mai 1946 på Akershus festning | ||
| Olaus Salberg Peter Hamrun | 12. juli 1947 på Kristiansten festning | Medlem av Rinnanbanden. | |
| Harry Arnfinn Hofstad | 12. juli 1947 på Kristiansten festning | Medlem av Rinnanbanden. | |
| Reidar Haaland | 17. august 1945 på Akershus festning | ||
| Bjarne Konrad Jenshus | 12. juli 1947 på Kristiansten festning | Medlem av Rinnanbanden. | |
| Johnny Alf Larsen | [[29. |