Richard With

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 10. februar 1930: utsnitt av omtale av Richard Withs bortgang.

Richard Bernhard With (født 18. september 1846 i Tromsø, død 9. februar 1930 i Oslo) var forretningsmann, skipsfører, skipsreder og politiker, gjerne kalt Hurtigrutas far.

Familie

Richard With var sønn av skipsfører, senere fyrvokter Sivert Regnor With (1810–1897) og Anne Bergitte Dahl (1814–før 1875). Han ble gift første gang i 1873 i Andenes med Oline Sophie Wennberg (1844–1878). I 1879 giftet han seg i Risøyhamn med Augusta Septimia Wennberg (1847–1938), søster av første hustru. Konene var fra Bakklandet i Trondheim. Richard With var far til journalist og redaktør Nanna With (1874–1965). En datter fra første ekteskap het Richarda. Hun ble gift Engelmann og bosatt i Berlin. Deres sønn Alfred Franz With-Engelmann er omtalt som en lovende komponist. Han hadde allerede skrevet en symfoni i 17-års alderen og blant flere komposisjoner en opera.

Liv og virke

Richard With vokste opp i Tromsø der faren var byens første skipperborger utskrevet fra Trondheim der sjømannsfamilien With hadde holdt til i generasjoner helt siden Michel Hansen With ankom byen fra Flensburg i 1730. Richard dro til sjøs etter middelskolen, og i 1864 tok han styrmannseksamen ved sjømannsskolen i Trondheim. Etter dette seilte han i åtte år utenriks, blant annet som skipsfører på en finskeid bark og som dampskipsfører.

I 1873 etablerte With en handels- og ekspedisjonsforretning i Risøyhamn på Andøya. I 1881 stiftet han Vesteraalens Dampskibsselskab – V.D.S. – etter å ha kjøpt et opplagt dampskip, Arendal, med seg selv som skipsfører og daglig leder. Selskapet tjente penger fra starten av, og etter tre år fikk man bygget et nytt skip, D/S Lofoten. I 1887 kjøpte selskapet skipet D/S Fiskeren. fra da kunne selskapet drive en rute i uken mellom Bergen og Lofoten, Vesterålen og Senja.

Selskapet hadde suksess og i 1891 lanserte With tanken om en hurtigrute mellom Hammerfest og Trondheim på heldøgns- og helårsbasis. Ideen var ikke ny, men With fikk departementet med på planene. Stortinget sluttet seg enstemmig til forslaget, og i juli 1893 satte man i gang med seilingen.

With var først kontorsjef i V.D.S. ved siden av å være skipsfører, men senere ble han administrerende direktør. Han sluttet i selskapet i 1904, og gikk da inn i kommunepolitikk. I 1908 ble han med i en arbeidsgruppe for en ny norsk amerikalinje. Da Den norske Amerikalinje ble etablert 1910, ble han styrets nestformann. Ved stortingsvalget i 1910 ble With valgt som representant for Vesterålens krets av Høire og Frisinnede Venstre.

Etter stortingsperioden 1910–1912 ble han boende i hovedstaden fram til sin død. I adresseboka for Oslo for 1928 er han oppført på adressen Fagerborggata 26.

Ettermæle

Richard With er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 10. februar 1930 (usignert, redaksjonell) ble Richard With omtalt slik (utdrag):

En aldri hvilende foretagsomhet preget Richard Withs liv, og hans seige og ukuelige vilje fikk gjennemført hans mange tiltak til gang - ikke bare for Nord-Norge - men for det hele land.

With har hatt to Hurtigruteskip oppkalt etter seg, DS «Richard With» (1909) og dagens MS «Richard With» (1993). I 1929 be detreist en bauta over ham i Tromsø. Han ble ridder av St. Olavs Orden i 1896.

Richard With er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Han er gravlagt med sin andre kone, søster av den første, som han var enkemann etter.

Kilder og litteratur