Riksakten: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bestemmelsene)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat som ble inngått 6. august 1815 mellom Norge og Sverige.
'''[[Riksakten]]''' var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon 6. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i forkant.


Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.
Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.

Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 13:10

Riksakten var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon 6. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i forkant.

Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.

Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.

Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1865 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.

  • § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig.
  • § 2 handlet om at arvefølgen skulle være nedstigende og agnatisk, det vil si at sønnen til regjerende konge ville ta over, underforstått den eldste sønnen.
  • § 3 handlet om fremgangsmåten i tilfelle det manglet en tronfølger.
  • § 4 handlet om kongens rett til å sammenkalle tropper og gå til krig. Kongen hadde disse rettighetene med svært store innrømmelser til regjering, så effektivt var det svært vanskelig for kongen å faktisk erklære krig.
  • § 5 handlet om at dersom saker som angikk Norge ble tatt opp i Riksdagen, hadde den norske statsminister og hans to statsråder i Stockholm sete og stemme i Riksdagen.
  • § 6 hanldet om at dersom tronfølger er umyndig ved kongens død, skal de to regjeringene sammenkalle sine respektive parlament.
  • § 7 handlet om fremgangsmåten dersom monarken er umyndig.
  • § 8 handlet om fremgangsmåten til valg av formyndere hvis monarken er umyndig.
  • § 9 handlet om eden som måtte avlegges av formyndere i Stortinget
  • §10 handlet om oppdragelsen av den umyndige konge, og vektleggelse av tilfredsstillende opplæring i norsk.
  • §11 handlet om fremgangsmåten dersom kongeslekten døde ut. Den gikk i hovedsak ut på å finne en ny slekt i samme prinsipp som i §3.
  • §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting.

Riksakten opphørte fra norsk side ved stortingsvedtaket om unionsoppløsningen 7. juni 1905, mens den i Sverige formelt ble opphevet gjennom lovvedtak 26. oktober 1905, samme dag som Oscar II abdiserte som Norges konge.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Riksakten&oldid=1307271»