Riksakten: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt. | Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt. | ||
Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, | Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet. | ||
* § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig. | * § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig. | ||
Linje 26: | Linje 26: | ||
* [https://snl.no/Riksakten Riksakten] på ''[[Store norske leksikon]]'' | * [https://snl.no/Riksakten Riksakten] på ''[[Store norske leksikon]]'' | ||
* Tønnes Andenæs, Mads T. Andenæs: ''Grunnloven vår : 1814 til 1993'' 12. utgave, side 191-198, Oslo : Universitetsforlaget, 1993, ISBN 82-00-21662-4 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012031606008|side=192}} | * Tønnes Andenæs, Mads T. Andenæs: ''Grunnloven vår : 1814 til 1993'' 12. utgave, side 191-198, Oslo : Universitetsforlaget, 1993, ISBN 82-00-21662-4 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012031606008|side=192}} | ||
* [https://www.fortid.no/artikler/2014/riksakten-av-6-august-1815-norgeshistoriens-vikti.html Riksakten av 6. august 1815: Norgeshistoriens viktigste mellomstatlige avtale?], Odd Gunnar Skagestad, ''Fortid, studentenes historietidsskrift'', 6. august 2014, sist endret 7. februar 2019. | |||
[[Kategori:Politikk]] | [[Kategori:Politikk]] |
Sideversjonen fra 18. aug. 2019 kl. 13:13
Riksakten var en unionstraktat mellom Norge og Sverige. Den ble gitt kongelig sanksjon 6. august 1815 etter å ha blitt vedtatt av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i forkant.
Den bestemte behandlingsprosedyren for de konstitusjonelle spørsmål som måtte avgjøres av de to unionlandene i fellesskap, som for eksempel kongevalg og formynderregjering, samt, utenriksstyret og felles statsråd i saker som angikk begge riker.
Traktaten hadde tolv paragrafer og kom til i et hastverk, noen som medførte at noen av paragrafene var uklart formulert. Det var derfor flere fortolkningstvister mellom Norge og Sverige i unionstiden. I tillegg var det flere viktige unionsspørsmål som ikke ble berørt.
Det ble derfor tre ganger satt ned svensk/norske unionskomiteer, i 1839, 1866 og 1895, som avleverte sine forslag i henholdsvis 1844, 1867 og 1898. De første og siste innstillingene ble henlagte, mens den andre ble forkastet både av den svenske Riksdagen og det norske Stortinget i 1871. Fra norsk side var det en frykt om at en presisering ville kunne medføre en innstrenkning av Norges handlingsfrihet.
- § 1 handlet om at Norge skulle være fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig.
- § 2 handlet om at arvefølgen skulle være nedstigende og agnatisk, det vil si at sønnen til regjerende konge ville ta over, underforstått den eldste sønnen.
- § 3 handlet om fremgangsmåten i tilfelle det manglet en tronfølger.
- § 4 handlet om kongens rett til å sammenkalle tropper og gå til krig. Kongen hadde disse rettighetene med svært store innrømmelser til regjering, så effektivt var det svært vanskelig for kongen å faktisk erklære krig.
- § 5 handlet om at dersom saker som angikk Norge ble tatt opp i Riksdagen, hadde den norske statsminister og hans to statsråder i Stockholm sete og stemme i Riksdagen.
- § 6 hanldet om at dersom tronfølger er umyndig ved kongens død, skal de to regjeringene sammenkalle sine respektive parlament.
- § 7 handlet om fremgangsmåten dersom monarken er umyndig.
- § 8 handlet om fremgangsmåten til valg av formyndere hvis monarken er umyndig.
- § 9 handlet om eden som måtte avlegges av formyndere i Stortinget
- §10 handlet om oppdragelsen av den umyndige konge, og vektleggelse av tilfredsstillende opplæring i norsk.
- §11 handlet om fremgangsmåten dersom kongeslekten døde ut. Den gikk i hovedsak ut på å finne en ny slekt i samme prinsipp som i §3.
- §12 handlet om at Riksakten i Norge fikk samme status som grunnloven, og dermed ikke kunne oppheves av et enkelt storting.
Riksakten opphørte fra norsk side ved stortingsvedtaket om unionsoppløsningen 7. juni 1905, mens den i Sverige formelt ble opphevet gjennom lovvedtak 26. oktober 1905, samme dag som Oscar II abdiserte som Norges konge.
Kilder
- Riksakten – den andre Grunnloven hos Stortinget, sist oppdatert 28. juni 2019
- Riksakten på Store norske leksikon
- Tønnes Andenæs, Mads T. Andenæs: Grunnloven vår : 1814 til 1993 12. utgave, side 191-198, Oslo : Universitetsforlaget, 1993, ISBN 82-00-21662-4 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Riksakten av 6. august 1815: Norgeshistoriens viktigste mellomstatlige avtale?, Odd Gunnar Skagestad, Fortid, studentenes historietidsskrift, 6. august 2014, sist endret 7. februar 2019.