Ringsaker kirke
| Ringsaker kirke | |
|---|---|
| |
Foto: Hans Hosar (2013).
| |
| Sted: | Moelv |
| Byggeår: | 1100-tallet |
| Endringer: | Utvida på 1200-tallet, utbedringer på 1600-tallet |
| Kirkegård: | Ringsaker kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Ringsaker |
| Prestegjeld: | Ringsaker |
| Fellesråd: | Ringsaker |
| Sokn: | Ringsaker |
| Teknikk: | Mur |
| Materiale: | Stein |
| Prekestol: | Fra 1704, laget av Lars Jensen Borg |
| Døpefont: | Fra 1704, laget av Lars Jensen Borg |
| Altertavle: | Alterskap fra 1520-åra, belgisk. |
| Sitteplasser: | 400 |
Ringsaker kirke i utkanten av Moelv er ei steinkirke fra 1100-tallet med senere utvidelser. Den er soknekirke for Ringsaker sokn, og var tidligere hovedkirke for Ringsaker prestegjeld. Kirken ble reist i andre halvdel av 1100-tallet, og ble via til Olav den hellige. I andre halvdel av 1200-tallet ble det tilføyd tverrskip, og koret ble utvida i gotisk stil. Den er bygd i kalkstein. Tårnspiret en ser i dag er fra 1652, med utbedringer fra 1694. Det ble bygd av Iver Helmen fra Gran.
I middelalderen var den et viktig sted for pilegrimer på vei mot Nidaros, og med en ny oppblomstring av pilegrimer langs den gamle leden har dette i senere år tatt til igjen. Kirka er kjent for god akustikk, og er derfor et ynda sted for konserter og musikkinnspillinger.
Interiør
Alterskapet i kirken har blitt omtalt som «Ringsaker kirkes herlighet». Det ble laget i Antwerpen i Belgia i 1520-årqa, og ble gitt som gave av Ansten Jonsson Schonck, som var sokneprest fra 1514 til 1547. Han var den siste katolske soknepresten i Ringsaker, og ble også den første lutherske. Lysestakene på alteret er nesten like gamle; de er fra 1540, og ble gitt av familiene Brockenhuus og Gyldenhorn.
Preikestolen, døpefonten og dåpshuset er alle fra 1704, og ble skåret ut av Lars Hensen Borg fra Christiania og bemalt av Hans Brun. Dåpshuset står ikke lenger i kirka; det ble fjerna i 1865 og sendt til Nordiska museet i Stockholm. I 1937 ble det deponert i Norsk Folkemuseum.
I krysshvelvet i koret har det blitt avdekka et kalkmaleri av en helgen, trolig St. Olav. Andre minner fra middelalderen er dørringene i vestportalen og døra fra høykoret til sakristiet. Det er også rester av flere andre kalkmalerier, og på vestveggen kan man se et av innvielseskorsene.
I søndre tverrskip finner man et epitafium fra 1632 og tolv presteportretter. Fra samme århundre er krusifikset over korbua, som ble skåret av Johannes Lauritsen Skraastad fra Vang på Hedmarken i 1683.
Glassmaleriene er av nyere dato. De ble laget av Borgar Hauglid i 1959. I søndre tverrskip er det Jomfru Maria som er hovedpersonen, og i nordre tverrskip St. Olav. I 2009 ble det innreda et Mariakapell i nordre tverrskip. Dette er uvanlig for en luthersk kirke, men belyser godt kirkas historie som katolske soknekirke gjennom flere hundre år.
Galleri
Foto: Hans Hoser (2013).
Tårnspiret sto ferdig i 1694.Foto: Hans Hoser (2013).
Her ser man kirkas plassering i landskapet ned mot Mjøsa.Foto: Olaf Martin Peder Væring
Koret med alterskap fra 1520-åra og preikestolen fra 1704.Foto: Carl Normann
Alterskapet, øverst lukka og nede med fløyene utslått.Foto: Carl Normann
Litteratur
Koordinater: 60.902329° N 10.725733° Ø