Veiledere, Administratorer, Skribenter
102 093
redigeringer
bilde, er det OK?
Ingen redigeringsforklaring |
(bilde, er det OK?) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Rjukan torg med biblioteket 2014.jpg|Motiv fra Rjukan torg med Rjukanbibliotek. |Mari Olsen (2014)}} | |||
=== Etablering === | === Etablering === | ||
Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus]] stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo og la et solid grunnlag de to første åra. | Etter initiativ fra [[Rjukan formanns- og verksmesterforening]] ble det i november 1913 holdt et møte med representanter fra ulike foreninger for å drøfte spørsmålet om opprettelse av en folkeboksamling på Rjukan. Tidligere var det innen fagforeningene gjort forarbeider til opprettelse av et arbeiderbibliotek på stedet, men da det nå var utsikter til å få et bibliotek med et bredere virkefelt, gikk arbeiderorganisasjonene inn for tanken om en offentlig folkeboksamling. Det ble satt ned en arbeidsnemnd på fem medlemmer som skulle legge fram detaljerte planer og overslag. [[Folkets Hus]] stilte 3 lokaler gratis til disposisjon i tillegg til å yte et årlig bidrag. Det første året ble det største lokalet gjort i stand til utlånsvirksomhet. Året etter ble et leserom klargjort med et godt utvalg av aviser, tidsskrifter og leksika. [[Gudveig Christensen]], ble tilbudt stillinga som bibliotekar ved Rjukan folkeboksamling sommeren 1914. Hun kom fra [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo og la et solid grunnlag de to første åra. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
=== Bibliotekbygg === | === Bibliotekbygg === | ||
I 1922 ble det lagt fram planer om bibliotekbygg på Torget vis á vis [[Post- og Telegrafbygningen]] (1920). Ansvarlig arkitekt for bygget var Thorvald Astrup. Biblioteksjefen på Deichmanske bibliotek, Arne Arnesen, kom med råd og innspill til det interiørmessige. | I 1922 ble det lagt fram planer om bibliotekbygg på Torget vis á vis [[Post- og Telegrafbygningen]] (1920). Ansvarlig arkitekt for bygget var [[Thorvald Astrup]]. Biblioteksjefen på Deichmanske bibliotek, Arne Arnesen, kom med råd og innspill til det interiørmessige. | ||
Biblioteksjef [[Henrik J. Hjartøy]] ønsket at hele bygget skulle forbeholdes bibliotekets virksomhet, men for å få realisert byggeplanene måtte han inngå kompromiss med kommuneledelse og politikere. Det ble innredet kontorer i 2. etasje. | Biblioteksjef [[Henrik J. Hjartøy]] ønsket at hele bygget skulle forbeholdes bibliotekets virksomhet, men for å få realisert byggeplanene måtte han inngå kompromiss med kommuneledelse og politikere. Det ble innredet kontorer i 2. etasje. | ||
I 3. etasje ble det innredet til leilighet for Biblioteksjefen. I en del av kjelleretasjen kunne vaktmesteren disponere en liten leilighet. | I 3. etasje ble det innredet til leilighet for Biblioteksjefen. I en del av kjelleretasjen kunne vaktmesteren disponere en liten leilighet. | ||