Skribenter
95 687
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Askim kommune» til «Kategori:Indre Østfold kommune [[Kategori:Askim») |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Rom-Nikkelverk3.jpg|Med feisel(liten slegge) og minebor, en utdødd kunst|Ukjent}} {{thumb|rom-nikkelverk1.jpg|Med spett.Utenkelig å være uten hatt utendørs.1870|[[Narve Skarpmoen]] Kristiania}}{{thumb|Rom-Nikkelverk6.jpg|Av Cand. min. Lauritz Meinich 1877|}}{{thumb|rom-nikkelverk5.jpg|Harde tak med sluskebåre,flere var svenske.|Ukjent}}{{thumb|Rom-Nikkelverk2.jpg|Basen. En viktig og ansvarfull jobb.|Ukjent}} | {{thumb|Rom-Nikkelverk3.jpg|Med feisel(liten slegge) og minebor, en utdødd kunst|Ukjent}} {{thumb|rom-nikkelverk1.jpg|Med spett.Utenkelig å være uten hatt utendørs.1870|[[Narve Skarpmoen]] Kristiania}}{{thumb|Rom-Nikkelverk6.jpg|Av Cand. min. Lauritz Meinich 1877|}}{{thumb|rom-nikkelverk5.jpg|Harde tak med sluskebåre,flere var svenske.|Ukjent}}{{thumb|Rom-Nikkelverk2.jpg|Basen. En viktig og ansvarfull jobb.|Ukjent}} | ||
'''[[Rom Nikkelverk]]''' ble etablert i 1866 av | '''[[Rom Nikkelverk]]''' ble etablert i 1866 av [[furér]] [[Anders Zakariassen Dahl]], som var forsyningsoffiser, bokholder og veibygger. Dette var [[Askim]]s første industrivirksomhet, som var i drift i 10 år, fra 1866 til 1876. | ||
Interessen for [[Romsåsen]] kom antagelig da Dahl var engasjert med utbygging av «chausseen» hovedveien mellom [[Kristiania]] og [[Stockholm]] med ny bro over [[Glomma]] ved [[Fossum bru|Fossum]]. Han var først og fremst ute etter skikkelig materiale til veidekke, som det var stor mangel på. I Romsåsen fant han store mengder av et helt spesielt materiale, kulegabbro (kulenoritt). Disse runde stenene var lett tilgjengelig de satt i et løsere materiale, og kunne lett slåes løs. Han mente disse kunne egne seg ypperlig til formålet, men erfaringene viste noe helt annet, «kuglerne» lå bare og rullet på veien og ga ikke noe stabilt veidekke(ref.Cand.min.Lauritz Weidemann Meinich). Prøveprosjektet ble derfor avsluttet. Kulegabbroen hører til kulebergartene som er svært sjeldne, og registrert 100 steder i verden. Gruvearbeiderne døpte forekomsten i Romsåsen for Potetsbjerget /Potetstener, for det er akkurat det de ligner. I 1992 ble forekomsten i Romsåsen vernet ved kommunalt vedtak, bergarten er også valgt til Askims kommunesten. | Interessen for [[Romsåsen]] kom antagelig da Dahl var engasjert med utbygging av «chausseen» hovedveien mellom [[Kristiania]] og [[Stockholm]] med ny bro over [[Glomma]] ved [[Fossum bru|Fossum]]. Han var først og fremst ute etter skikkelig materiale til veidekke, som det var stor mangel på. I Romsåsen fant han store mengder av et helt spesielt materiale, kulegabbro (kulenoritt). Disse runde stenene var lett tilgjengelig de satt i et løsere materiale, og kunne lett slåes løs. Han mente disse kunne egne seg ypperlig til formålet, men erfaringene viste noe helt annet, «kuglerne» lå bare og rullet på veien og ga ikke noe stabilt veidekke(ref.Cand.min.Lauritz Weidemann Meinich). Prøveprosjektet ble derfor avsluttet. Kulegabbroen hører til kulebergartene som er svært sjeldne, og registrert 100 steder i verden. Gruvearbeiderne døpte forekomsten i Romsåsen for Potetsbjerget /Potetstener, for det er akkurat det de ligner. I 1992 ble forekomsten i Romsåsen vernet ved kommunalt vedtak, bergarten er også valgt til Askims kommunesten. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Med svartkrutt, feisel og minebor startet Anders gruvedriften i Romsåsen, arbeidsstyrken kunne variere fra 5 til 7 mann. Nye skjerp ble brutt, og nikkelforekomsten viste seg å være stor nok for lønnsom gruvedrift. Roms Nikkelverk ble stiftet som et interesseselskap, og Anders Zakariassen Dahl var hovedaksjonær og ansvarlig for driften de første årene, som foregikk på et beskjedent nivå. I 1868 ble det kun tatt ut 65 tonn nikkelmalm, og det begynte som rene dagbrudd. I den første tiden ble råmalmen transportert med hest og kjerre fra Romsåsen til Kristiania, der den ble bearbeidet og smeltet om. | Med svartkrutt, feisel og minebor startet Anders gruvedriften i Romsåsen, arbeidsstyrken kunne variere fra 5 til 7 mann. Nye skjerp ble brutt, og nikkelforekomsten viste seg å være stor nok for lønnsom gruvedrift. Roms Nikkelverk ble stiftet som et interesseselskap, og Anders Zakariassen Dahl var hovedaksjonær og ansvarlig for driften de første årene, som foregikk på et beskjedent nivå. I 1868 ble det kun tatt ut 65 tonn nikkelmalm, og det begynte som rene dagbrudd. I den første tiden ble råmalmen transportert med hest og kjerre fra Romsåsen til Kristiania, der den ble bearbeidet og smeltet om. | ||
<br /> | <br /> | ||
I 1872 kjøpte Anders gården [[Søndre Rom|Søndre Rom (Askim)]] brn.1 av [[Vilhelm Aslaksen Rom]]s arvinger, og ble dermed også eier av Romsåsen som fulgte gården. Det var etterhvert behov for ny kapital, og et nytt eierselskap ble etablert, og | I 1872 kjøpte Anders gården [[Søndre Rom|Søndre Rom (Askim)]] brn.1 av [[Vilhelm Aslaksen Rom]]s arvinger, og ble dermed også eier av Romsåsen som fulgte gården. Det var etterhvert behov for ny kapital, og et nytt eierselskap ble etablert, og cand. min. [[Lauritz Meinich]] overtok som verksbestyrer og direktør, og fikk det videre ansvar for utbyggingen. Etterhvert kunne man legge vekk svartkrutt og erstatte det med den mer potente dynamitten, som ble tatt i bruk i Norge første gang i 1868. Gruveganger, stoller og sjakter ble sprengt inn fra vestsiden av åsen. Det er 5 gruver i alt. Gruva som viste seg å være mest drivverdig ligger i mellom de andre, og har fått navnet Mellomgruva, den har tre stoller (etasjer) det er ca 20 m fra øvre til nedre stoll, der er det 6 vannfylte sjakter, en av dem er ca. 13 m dyp. De andre gruvene har ingen navn. | ||
Anders flyttet permanent med hele sin familie fra [[Ringnes skysstasjon]] i 1874, og han sendte etter hvert sin eldste sønn [[Sigvart Theodor Dahl]], som hadde hatt sine ungdomsår i gruvene i Romsåsen, til bergverksutdannelse ved Bergverksakademiet i Freiberg i [[Sachsen]], Tyskland. Han jobbet i gruvebransjen hele sitt liv, mange år i ledelsen av [[Kongsberg Sølvverk]]. | Anders flyttet permanent med hele sin familie fra [[Ringnes skysstasjon]] i 1874, og han sendte etter hvert sin eldste sønn [[Sigvart Theodor Dahl]], som hadde hatt sine ungdomsår i gruvene i Romsåsen, til bergverksutdannelse ved Bergverksakademiet i Freiberg i [[Sachsen]], Tyskland. Han jobbet i gruvebransjen hele sitt liv, mange år i ledelsen av [[Kongsberg Sølvverk]]. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Firmaet Holter og Borgen solgte nikkelverkets eiendommer i 1889. | Firmaet Holter og Borgen solgte nikkelverkets eiendommer i 1889. | ||
== Bildegalleri == | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Potet-sten.jpg|Potetsten/Kulegabro | Potet-sten.jpg|Potetsten/Kulegabro | ||
| Linje 32: | Linje 33: | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/d07dda0ea6003a39c79d50531257af09?index=1#0 Boken Bergverksdrift og Stenbrydning i Norge] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/d07dda0ea6003a39c79d50531257af09?index=1#0 Boken Bergverksdrift og Stenbrydning i Norge] | ||
*Norsk Bergverksmuseum.Bjørn Ivar Berg | *Norsk Bergverksmuseum.Bjørn Ivar Berg | ||
[[Kategori:Indre Østfold kommune]] | [[Kategori:Indre Østfold kommune]] | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1866]] | [[Kategori:Etableringer i 1866]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1876]] | [[Kategori:Opphør i 1876]] | ||
{{bm}} | |||