Romansk arkitektur: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Romansk arkitektur''' betegner en periode som preget kirkebygg i Vest-Europa gjennom 1000- 1200-årene. I kunsthistorien er det vanlig å regne den fullt utviklede romanske perioden fra ...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Perioden etter vestromerrikets var en forfallstid for arkitekturen, som utviklet seg i ulike retninger i forskjellige deler av riket og mange steder fikk en mer primitiv karakter. Fra år 800 kan vi spore tendensene som skulle munne ut i den romanske arkitekturen gjennom ''karolingisk'' og ''ottonsk'' arkitektur. | Perioden etter vestromerrikets var en forfallstid for arkitekturen, som utviklet seg i ulike retninger i forskjellige deler av riket og mange steder fikk en mer primitiv karakter. Fra år 800 kan vi spore tendensene som skulle munne ut i den romanske arkitekturen gjennom ''karolingisk'' og ''ottonsk'' arkitektur. | ||
==Eksterne lenker== | |||
*[http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Romansk_arkitektur Kunsthistorie.com: Romansk arkitektur] | |||
{{Bm}} | |||
[[Kategori:Romansk stil| ]] | |||
{{bm}} |
Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 09:02
Romansk arkitektur betegner en periode som preget kirkebygg i Vest-Europa gjennom 1000- 1200-årene. I kunsthistorien er det vanlig å regne den fullt utviklede romanske perioden fra omtrent 1050 til omtrent 1250.
Navnet fikk perioden på 1800-tallet for å skille den fra gotikken. Betegnelsen hentyder til romersk arkitektur, som den romanske arkitekturen viderefører mange stiltrekk fra. Flere motiver som kjennetegner romansk periode opptrådte enkeltvis i forskjellige kirker gjennom de foregående århundrene, men først omkring år 1050 ble flere av disse motivene kombinert i ett og samme byggverk.
Perioden etter vestromerrikets var en forfallstid for arkitekturen, som utviklet seg i ulike retninger i forskjellige deler av riket og mange steder fikk en mer primitiv karakter. Fra år 800 kan vi spore tendensene som skulle munne ut i den romanske arkitekturen gjennom karolingisk og ottonsk arkitektur.