Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)
Opprinnelsen til husmannplassen Sætersæter søndre i tidligere Vinger kommune var en sætervoll som Peder Eriksen kjøpte i 1804 av ingeniørkaptein Johan Fredrik Ramm på Sæter nordre og Arne Olsen Krokengen. De eide den sammen, og Peder Eriksen ga 4 riksdaler til hver for vollen.
Sætersæter søndre | |
---|---|
Sætersæter søndre til venstre. Sætersæter nordre/midtre til høyre. Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).
| |
Først nevnt: | 1804 |
Utskilt: | 1937 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 56 |
Bnr: | 14 og 20 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Plassen deles
I 1810 fikk sønnen Erik til bruk og benyttelse fjerdeparten av plassen. Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeid på plassen verdsatt til 140 spesiedaler og sætervollen han hadde kjøpt og rettigheter i et kvernbruk til 49. Det var atskillig å trekke fra, men av bruksretten fikk enken Berte Olsdatter det halve og sønnen Erik den andre halvparten.
Dette betydde en varig deling av plassen. Det som Erik Pedersen hadde fått tildelt med en fjerdepart allerede i 1810, senere halvparten, ble til Sætersæter midtre.
Peder Eriksens enke satt med hovedbølet, og der tok svigersønnen Peder Hansen Eigsæter over og var her til etter 1840.
I. Peder Eriksen Aakre (1747 – 1820) gift med 1781 Berte Olsdatter Lerrud (1760 – 1835) (8 barn)
II. Peder Hansen Eigsæter født 1803 Brandval gift med 1828 Eli Pedersdatter Sætersæter (I, 7) født 1799 (4 barn)
Nye brukere
Omkring 1844 kom Johannes Johannessen og Anne Larsdatter til Sætersæter søndre, begge var fra Brandval. Sønnen Lars som ble bruker etter faren, døde i 1905, og siden ble plassen brukt av andre i noen år.
I. Johannes Johannessen Pind (1804 – 1873) gift med Anne Larsdatter (1812 – 1869) (6 barn)
II. Lars Johannessen Sætersæter (I, 2) (1842 – 1905) gift med:
- Johanne Johannesdatter Grobølsæter (1826 – 1877) Brandval (2 barn)
- Martea Pedersdatter Høiberget født 1849 Brandval (4 barn)
På Sætersæter søndre ble det i 1875 fødd 1 ku, 1 kalv og 2 sauer, sådd ¼ tønne. bygg, ½ tønne blandkorn og 1½ tønne havre og satt 1¼ tønne poteter.
I 1894 solgte eieren av Krokengen en part derfra til Ottar Baanerud som i 1897 overdro den til eierne av Sæter, And. H. Klær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Sætersæter. Men plassene ble fortsatt eid i fellesskap av Sæter nordre og Krokengen.
Da Kiær i 1937 solgte plassene til brukerne, fikk de skyld både fra bnr. 14 og 13 som så mange av de andre plassene av Sæter hadde sin opprinnelse fra. Det var Gunerius Gulbrandsen fra Sætersæter midtre som kjøpte søndre i 1937.
14 | Sæter nordre | 0 mark 22 øre | Gunerius Sætersæter |
20 | Sætersæter søndre | 0 mark 12 øre | Gunerius Sætersæter |
Gunerius Sætersæter (1879 – 1946) var gift med Amalie Risanger (1883 – 1942)
- Godtfred Seterseter (1906 – 1990) gift med 1943 Gunvor Solveig Berget (1919 – 1973), Brandval Sønn: Arvid Gunnar Seterseter født 1942
- Morten Seterseter (1911 – 1994)
Sønnene Gotfred og Morten tok over bruket.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 465
- Gravminner i Norge, DIS
- Johannes Johannesen, Sæthersætheren i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Lars Johannesen, Sæthersæteren i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Lars Johanness. Sæthersæteren, Sæthersæteren i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Lars Johanssen, Sæthersæteren i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
Koordinater: 60.2439124° N 11.9796283° Ø