lokalhistoriewiki.no

Sætersæter søndre (Kongsvinger gnr. 56/20)

Sideversjon per 26. des. 2020 kl. 10:23 av Per tore (samtale | bidrag)

Opprinnelsen til husmannplassen og senere småbruket Sætersæter søndre i tidligere Vinger kommune var en sætervoll. Peder Eriksen Aakre (1747 – 1820) kjøpte vollen i 1804 av ingeniørkaptein Johan Fredrik Ramm på Sæter nordre og Arne Olsen på Krokengen. De eide den sammen, og Peder Eriksen betalte 4 riksdaler til hver for vollen.

Sætersæter søndre
Sætersæter under Sæter nordre 1962.jpg
Sætersæter søndre til venstre. Sætersæter nordre/midtre til høyre.
Alt. navn: Søndre
Først nevnt: 1804
Utskilt: 1937
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: 14 og 20
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

I 1810 fikk sønnen Erik Pedersen til bruk og benyttelse fjerdeparten av plassen. Da det i 1822 ble skiftet etter Peder Eriksen, ble hans rydnings- og bygningsarbeid på plassen verdsatt til 140 spesiedaler og sætervollen han hadde kjøpt og rettighetene i et kvernbruk til 49 daler. Det var atskillig å trekke fra, men av bruksretten fikk enken Berte Olsdatter (1760 – 1835) og sønnen Erik som var eldst av deres åtte barn, en halvpart hver.Dette betydde en varig deling av plassen, og det som Erik Pedersen hadde fått tildelt, ble til Sætersæter midtre.

Eli Pedersdatter født 1799, Berte og Peders sjuende barn, ble gift med Peder Hansen født 1803 fra Eigsæter i Brandval. De tok over etter Berta og var her til etter 1840. Eli og Peder hadde barna Bertea født i 1828, Hans i 1833, Andrine i 1836 og Peder i 1840.

Omkring 1844 kom Johannes Johannessen Pind (1804 – 1873) og Anne Larsdatter (1812 – 1869) til Sætersæter søndre, begge var fra Brandval. De flyttet hit med datteren Karen og sønnen Lars og fikk fire barn til i årene fram til 1861.

På ”Sæthersætheren” kunne de i 1865 fø 1 ku og 4 sauer, så ½ tønne blandkorn, 1½ tønne havre og sette 2 ½ tønne poteter.

Sønnen Lars Johannessen (1842 – 1905) overtok som "Husmand med Jord" etter faren. Han var i sitt første ekteskap gift med Johanne Johannesdatter (1826 – 1877) fra Grobølsæter i Brandval og som enkemann med Martea Pedersdatter født 1849 fra Høiberget i Brandval. Lars fikk to barn med Johanne og fire med Martea.

Johanne og Lars fødde i 1875 1 ku, 1 kalv, 2 sauer, sådde 2 skjepper bygg, ½ tønne blandkorn 1½ tønne havre og satte 1½ tønne poteter.

I 1894 solgte eieren av Krokengen en part som senere ble overdratt til eierne av Sæter, And. H. Kiær & Co. Den ble skyldsatt som bnr. 14. På denne parten lå Sætersæter søndre. Men plassene ble fortsatt eid i fellesskap av Sæter nordre og Krokengen.

Lars var fortsatt husmann på Søndre i 1900. Sammen med han bodde kona, Martea, og hans sønn John født i 1863, hennes sønn Petter født i 1876 og dere felles sønn Johan i født 1880.

I 1910 er det nye brukere på Sætersæter søndre, husmann og skogsarbeider Karstein Olsen født 1884 og kona Kaja Martinsdatter født 1879. Begge var fra Brandval, og i 1910 hadde de barna Trygve født i 1901, Ingrid i 1905, Martha i 1907 og Borghild i 1910.

Da Kiær i 1937 solgte Sætersæterplassene til brukerne, fikk de skyld både fra bnr. 14 og 13 som så mange av de andre plassene under Sæter. Gunerius Gulbrandsen Sætersæter (1879 – 1946) kjøpte Søndre, mens broren Aksel Gulbrandsen Sætersæter kjøpte Nordre som samtidig ble slått sammen med Midtre hvor brødrene var født og oppvokst.

Gunerius Sætersæter var gift med Amalie Risanger (1883 – 1942) og hadde sønnene Godtfred Seterseter (1906 – 1990) og Morten Seterseter (1911 – 1994). Godtfred var gift med Gunvor Solveig Berget (1919 – 1973) fra Brandval og hadde sønnen Arvid Gunnar Seterseter født i 1942.

Brødrene Godtfred og Morten tok over bruket etter farens død.

Matrikkelutkastet av 1950:

20 Sætersæter søndre 0 mark 12 øre Gunerius Sætersæter

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.243912° N 11.979628° Ø


Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sætersæter_søndre_(Kongsvinger_gnr._56/20)&oldid=1586936»