Sølvveien (Kulturminneløype): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(41 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{forside|Kulturminneåret 2009|Buskerud}}
<onlyinclude>{{thumb|Gårder på Fiskum (oeb-195394).jpg|Parti fra «Sølvveien» gjennom Fiskum.|Bjørn Kristoffersen}}
{{Kulturminneløype
'''[[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''' er ei kulturminneløype i fire deler som ble opprettet av [[Eiker Arkiv]] i anledning av [[Kulturminneåret 2009]]. Lengden er cirka 45 kilometer og egner seg godt for sykkel. Løypa går gjennom [[Eiker]] og følger i store trekk Norges første offentlige vei, som ble anlagt mellom [[Drammen]] og [[Kongsberg]] umiddelbart etter opprettelsen av [[Kongsberg Sølvverk]] i [[1623]]. Den gamle riksveien er også kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien  avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt. På 1990-tallet ble den døpt [[Sølvveien]].
|kommunevåpen    = 0624 Ovre Eiker.png
|kommunevåpen2  = 0625 Nedre Eiker.png
|nettsted        =http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/solvveien-med-bil Øvre og Nedre Eiker
|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Buskerud
}}
'''[[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''' er en løype i fire deler som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune]] i [[Buskerud fylke]].


<onlyinclude>[[Sølvveien (Kulturminneløype)|Kulturminneløypen Sølvveien]] i [[Eiker]] har fått navn etter, og følger, en vei som fra gammelt av var kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien  avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt, men på 1990-tallet ble den døpt [[Sølvveien]]. Den var landets første kjørevei og riksvei, anlagt av [[Christian IV]] umiddelbart etter anleggelsen av [[Sølvverket]] i [[1623]]. I fire etapper følges den, med avstikkere til ulike kulturminnesmerker. Første etappe går [[Sølvveien (Kulturminneløype)#Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke|fra Vinnes til Nedre Eiker kirke]], annen etappe [[Sølvveien (Kulturminneløype)#Fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense|fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense]], tredje etappe [[Sølvveien (Kulturminneløype)#Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen|fra Nedre Eiker grense til Vestfossen]] og fjerde og siste etappe går [[Sølvveien (Kulturminneløype)#Fra Vestfossen til Kongsberg grense|fra Vestfossen til Kongsberg grense]]. </onlyinclude>
Flere av kulturminnene langs løypa er direkte knyttet til denne gamle ferdselsveien, men det er også tatt noen avstikkere fra den opprinnelige traséen for å få med andre spennende kulturminner. </onlyinclude>


==Første etappe: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke==
==Første etappe: Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke==
Denne etappen starter ved Vinnes og følger stort sett den gamle riksveien. Langs veien ligger stedet der [[Aaserud teglverk]] lå og [[Hovel Helseth]]s [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud gård]]. Like før Ulverud gjør løypen en avstikker opp til steinbruddet [[Jonsebrøttet (Nedre Eiker)|Jonsebrøttet]] der man tidligere hentet ut Solberggranitt. Herfra går turen videre til [[Solberg Spinderi]]s bygninger som i 2009 huser blant annet [[Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter]] og [[Eiker Arkiv]]. Fra industrihistorie fortsetter løypen til husmannsplassen [[Huldreheim]] som lå under gårdene [[Solberg (Nedre Eiker)|Solberg]] og Ulverud. Fra Huldreheim bærer det tilbake til den gamle riksveien igjen, og videre til tuftene etter [[Bjørhus Teglverk]]. Tuftene ble ryddet av elever ved [[Solberg skole (Nedre Eiker)|Solberg skole]] som deltok i [[Norsk Kulturarv]]s [[Rydd et kulturminne|Rydd et kulturminne-aksjon]]. Første etappe av løypen nærmer seg slutten, de siste stoppestedene er [[Herstrøm (Nedre Eiker)|Herstrøm]] med familien [[Gravstedet i Herstrømlund|Høeg-Smiths private gravsted]], [[Geithol skanse (Nedre Eiker)|Geithol skanse]] som ble anlagt i [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)|Solbergfjellet]] for å forsvare Drammensdalen dersom Norge skulle komme i krig med Sverige i forbindelse med [[unionsoppløsningen]]  og til slutt [[Nedre Eiker kirke]] som ble innviet i 1860.
[[Bilde:Sølvveien-kart1.jpg|thumb]]


===Huldreheim===
Den første delen av løypa følger i all hovedsak den gamle riksveien, men med små avstikkere til et steinbrudd, et bomullsspinneri, tuftene av en husmannsplass, restene av et teglverk, en privat gravlund og en skanse. Siste stopp er Nedre Eiker kirke.
{{:Huldreheim}}


===Gravstedet i Herstrømlund===
===Fra Vinnes til Jonsebrøttet===
{{:Gravstedet i Herstrømlund}}
Løypa starter ved [[Vinnes (Nedre Eiker)|Vinnes]]øgårdene , som ligger ved kommunegrensa mot Drammen. Her tar den gamle riksveien av fra dagens hovedvei, [[Europavei 134]] og går gjennom tettstedet [[Solbergelva]]. Mye av bebyggelsen langs [[Gamle Riksvei (Nedre Eiker)|Gamle Riksvei]] er av eldre dato, og en del bygninger er bevart i gammel stil - legg for eksempel merke til nr.70. Vi passerer stedet der [[Aaserud teglverk]] lå på venstre side av veien og kommer til den staselige [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]] gård på høyre side. På Ulverud bodde i mange år [[Hovel Helseth]], en av [[Hans Nielsen Hauge|Hans Nielsen Hauges]]] nære venner og drivkraften bak [[Solberg Spinderi]].
Ved Ulverud tar vi av til høyre og følger [[Ulverudgata (Nedre Eiker)|Ulverudgata]] til den deler seg. Vi tar til høyre inn i [[Fjellveien (Nedre Eiker)|Fjellveien]], (fra 1/1 2020 Smiebakken), og deretter til høyre igjen inn i Jonsebrøttet. Denne veien følger vi noen få meter til et hvitt gammelt hus på høyre side. Derfra er det cirka 200 meters gange oppover i skogen på en sti/kjerrevei som ender oppe i steinbruddet [[Jonsebrøttet]]. Dette var i drift på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet og var ett av flere steinbrudd som ble drevet av selskapet [[Nedre Ekers Steneksport]]. Her hogg en ut den velkjente [[Solberggranitten]], som blant annet ble brukt til grunnmurer, brofundamenter og syretårn i celluloseindustrien.


==Annen etappe: Fra Nedre Eiker kirke  til Øvre Eiker grense==
===Fra Jonsebrøttet til Solberg Spinderi===
Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypen langs den gamle riksveien frem til [[Krokstadelva]]s sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: [[Folkets Hus (Krokstadelva)|Folkets Hus]] og idrettsplassen [[Birkebeinerbanen]].  Fortsett videre langs [[A.J.Horgen]]svei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt ''Bedehusgata'' videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den [[Steinbrua ved Brekke|gamle steinbrua]] ved gården [[Brekke (Nedre Eiker)|Brekke]]. For å komme til neste stopp, [[Temte Gård og Bygdesamling]], går ferden videre langs RV 293 mot [[Hokksund]] og grensen til [[Øvre Eiker kommune]]. Ta nå veien ned mot elva og [[Mjøndalen]] til [[Mjøndalsbrua]] som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger [[Knudsensmia]] i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket [[Portåsen]] som var [[Herman Wildenvey|Herman Wildenveys]] barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]], som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.
 
Fra Jonsebrøttet kjører vi tilbake til Ulverudgata og følger den videre inn mellom bygningene til [[Solberg Spinderi]]. Spinderiet er en tradisjonsrik industribedrift som ble grunnlagt i 1818. Dagens fabrikkbygninger stammer imidlertid fra siste halvdel av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Opp gjennom historien var dette en hjørnesteinsbedrift og en trygg arbeidsplass - ikke minst for kvinnene, som ikke hadde så mange alternativer i en kommune som ellers var preget av den mannsdominerte treforedlingsindustrien.
Spinderiet er ett av Nedre Eikers viktigste industrihistoriske kulturminner. Området er i dag en kultur- og næringspark, der en finner leiligheter, kontorer og lager side om side med kunsthåndverk, kulturhistoriske utstillinger og det lokalhistoriske arkivet Eiker Arkiv. Spinderibygningen fra 1875 brukes med kulturaktiviteter knyttet til blant annet [[Stiftelsen Verkstedet]], [[Drammen og Omegn geologiforening]] og [[Eiker Arkiv]]. I Spinderibygningen fra 1875 har AS Solberg Spinderi fortsatt utsalg av egne produkter, som nå produseres utenlands.
 
Kultur- og næringsparken er et eksempel på tankegangen «vern gjennom bruk». Veveriet fra 1914 er bygd om til leiligheter, og en del av de bygningsmessige forandringene har vært omdiskutert. Noen kaller det vandalisme, andre mener det er spennende nytenkning? Besøk Solberg Spinderi og bedøm selv!
 
===Fra Spinderiet til Huldreheim===
 
Fra Spinderiet kan en fortsette på [[Solbergveien (Nedre Eiker)|Solbergveien]] og til venstre inn i [[Batteriveien (Solbergelva)|Batteriveien]].(fra 1/1 2020 Skanseveien). Dette er en omvei, men Solbergveien er stengt for gjennomkjøring. Når en kommer tilbake i Solbergveien, tar en oppover til venstre og parkerer der veien krysser lysløypa. Følg lysløypa cirka 100 meter mot øst, over ei bru, og på toppen av bakken på sti nordover og oppover i skogen langs gammelt vannrør/vannrenne cirka 300 meter. Ta til halvt høyre i stikryss et stykke oppe og følg stien til [[Huldreheim]] som var en husmannsplass under gårdene [[Solberg (Nedre Eiker)|Solberg]] og [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud]].
 
Ruinene etter plassen er fortsatt godt synlige i terrenget. Dette er en av de mange hundre husmannsplassene på Eiker, der det bodde sagarbeidere og tømmerfløtere, folk som arbeidet på teglverk, cellulosefabrikk og spinneri. Husmannsvesenet på [[Eiker]] var omfattende alt på 1700-tallet og nådde et høydepunkt rundt midten av 1800-tallet.
 
Det var vanlig at industriarbeidere bodde på husmannsplasser der de kunne dyrke poteter og grønnsaker og kanskje avle litt korn og holde noen husdyr. Det var viktig, siden industrien var en usikker arbeidsplass og ofte sesongbetont. Hvis det var dårlige tider, reduserte fabrikken produksjonen, eller stanset helt. Det var ingen form for arbeidsledighetstrygd, og en var heller ikke garantert å få tilbake arbeidet når fabrikken startet igjen - spesielt ikke hvis en hadde dårlig helse eller begynte å dra på årene. Rundt industribedrifter som Solberg Spinderi og teglverkene i Solbergelva vokste det derfor fram en rekke husmannsplasser.
 
Utover på 1900-tallet ble mange av plassene fraflyttet, men på Huldreheim bodde det mennesker helt til etter andre verdenskrig. Det spesielle navnet ble satt på plassen av kunstmaler [[Sophie Olsen]], som var hyppig sommergjest her i mellomkrigstida.
 
Elever fra [[Solberg skole (Nedre Eiker)|Solberg skole]] har sørget for at restene av Huldreheim nå er synlige gjennom prosjektet «[[Rydd et kulturminne]]» i regi av [[Stiftelsen Norsk Kulturarv]]. Man finner også rester etter tre andre plasser i området.
 
===Fra Huldreheim til Bjørhus teglverk===
 
Fra Huldreheim bærer det tilbake til Gamle Riksvei og videre vestover cirka 800 meter. Ta til venstre inn i Hågenstadveien og følg den ned til vannet, der det er en liten P-plass. Herfra går det sti et par hundre meter bort til restene av [[Bjørhus Teglverk]].
 
Teglverkene var en viktig form for småindustri på hele Eiker fra slutten av 1700-tallet. I begynnelsen var dette en rein gårdsindustri, med små anlegg som ble drevet av bonden, tjenestefolkene på gården og kanskje noen husmenn. De hadde ofte ikke mer enn 2-3 brenninger i løpet av et år, og kundene var bygdas egne folk.
 
Mot slutten av 1800-tallet etablerte Solbergelva seg som sentrum for denne næringen med flere store teglverk som alle hadde Drammen som hovedmarked. Ett av disse var Bjørhus Teglverk, som var i drift på 1850-og 60-tallet. Dette var ett av de første store teglverkene på Eiker. Også her har tuftene blitt ryddet av elever ved [[Solberg skole (Nedre Eiker)|Solberg skole]] som deltok i [[Norsk Kulturarv]]s [[Rydd et kulturminne|Rydd et kulturminne-aksjon]].
 
===Fra Bjørhus til Herstrømlunden===
 
Fortsett på Gamle Riksvei, forbi avkjøringen til Europavei 134, og ta neste vei til venstre, ned mot [[Herstrøm (Nedre Eiker)|Herstrøm]]. Her ligger det et meget spesielt kulturminne, nemlig familien [[Gravstedet i Herstrømlund|Høeg-Smiths private gravsted]] i [[Herstrømlunden]]. Det ble opprettet i 1811 av Drammenskjøpmannen [[Petter Høeg-Smith]], som var eier av gården Herstrøm, der han levde sine siste år i landlige omgivelser. Den er et sjeldent eksempel på at en privat eiendom kan bli vigslet til gravplass. Enda mer spesielt er det kanskje at Petter Høeg-Smith også fikk gravlagt hesten sin med karjol like utenfor det vigslede området, som er gjerdet inn. Han må ha vært en ganske eksentrisk personlighet. Området eies nå av Nedre Eiker kommune, som har vedtatt at den skal bevares som et kulturminne.
Seinere på 1800-tallet var Herstrømlunden et populært samlingssted - her ble det både holdt store politiske møter og arrangert ball på lyse sommerkvelder. Da ble det satt opp dampskip fra [[Drammen]], og hvis interessen var stor (og det var den som regel), ble en del av passasjeren plassert i en slepepram - ei «lørje» - som ble dratt etter dampbåten. Disse «lørjeturene» med tilhørende «Bal i Herstrømlunden» var populære avbrekk i hverdagen for drammenserne langt inn på 1900-tallet.
 
===Fra Herstrømlunden til Nedre Eiker kirke===
 
Det var også på Herstrøm at eikværingene i sin tid feiret innvielsen av [[Nedre Eiker kirke]], som er siste stopp på den første etappen. For å komme dit er det bare å fortsette videre på Gamle Riksvei over [[Solbergmoen]]. Etter en drøy kilometer ligger Nedre Eiker kirke på venstre hånd. Det
er en tømmerbygning i sveitserstil, som er tegnet av arkitekt [[Wilhelm Hanstein]]. Byggingen startet i 1858, og kirken ble innviet [[21. november]] [[1860]]. Dette var den første kirken på Nedre Eiker, som var en del av Haug sogn og brukte [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]] ved [[Hokksund]]. Først i 1879 ble Nedre Eiker eget sogn, seks år før området ble utskilt som egen kommune. Nedre Eiker kirke ble renovert i forbindelse med jubileene i 1960 og 2010.
 
==Andre etappe: Fra Nedre Eiker kirke  til Øvre Eiker grense==
 
 
Andre del av løypa følger den gamle riksveien videre fra Nedre Eiker kirke til Krokstadelva, med Nedre Eikers "Tusenårssted", og videre over den gamle steinbrua ved Brekke til Temte gård og bygdetun. Deretter krysses grensen til Øvre Eiker.
 
===Fra kirken til Folkets Hus===
 
Fra Nedre Eiker kirke fortsetter vi å følge den gamle riksveien helt fram til sentrum av [[Krokstadelva]], en strekning på rundt 4 kilometer. Ta til høyre opp [[Langrand]], og deretter første vei til venstre, [[A.J.Horgensvei]], som er oppkalt etter ordfører og stortingsmann [[Anders Jensen Horgen]]. Etter noen hundre meter ligger idrettsforeningen [[Birkebeineren|Birkebeinerens]] fotballbane på venstre side og [[Krokstadelva Folkets Hus|Folkets Hus]] på høyre side av veien. Dette ble utpekt som Nedre Eiker kommunes "Tusenårssted" ved årtusenskiftet.
Folkets Hus ble bygd av [[Nedre Eiker Fagforening]] omkring 1930 og er ett av de fineste eksemplene på [[Funksjonalisme|funksjonalistisk arkitektur]] på Eiker. Som forsamlingshus, festlokale og kinosal har det hatt en sentral plass i Krokstadelvas historie. Kommunen har nå overtatt som  eier, og bygningen er blitt satt i stand både utvendig og innvendig. Den rommer også selskapslokaler som publikum kan leie.
 
Folkets Hus er utgangspunkt for for en annen [[Folkets Hus - Portåsen (Kulturminneløype)|kulturminneløype til Portåsen]], Herman Wildenveys barndomshjem.
 
===Fra Folkets Hus til Brekke bru===
 
Her snur en og drar tilbake til Krokstadelva og krysser Drammenselva på den gamle Mjøndalsbrua. I Mjøndalen blir det en avstikker til Herman Wildenveys barndomshjem Portåsen, før en fortsetter til Stenberg hengsle og videre inn i Øvre Eiker.
 
Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypa langs den gamle riksveien frem til [[Krokstadelva]]s sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: [[Folkets Hus (Krokstadelva)|Folkets Hus]] og idrettsplassen [[Birkebeinerbanen]].  Fortsett videre langs [[A.J.Horgen]]svei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt ''Bedehusgata'' videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den [[Steinbrua ved Brekke|gamle steinbrua]] ved gården [[Brekke (Nedre Eiker)|Brekke]]. For å komme til neste stopp, [[Temte Gård og Bygdesamling]], går ferden videre langs RV 293 mot [[Hokksund]] og grensen til [[Øvre Eiker kommune]]. Ta nå veien ned mot elva og [[Mjøndalen]] til [[Mjøndalsbrua]] som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger [[Knudsensmia]] i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket [[Portåsen]] som var [[Herman Wildenvey|Herman Wildenveys]] barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]], som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.


===Knudsensmia===
===Knudsensmia===
Linje 26: Linje 77:


==Tredje etappe: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen==
==Tredje etappe: Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen==
Denne etappen fortsetter videre langs Steinbergveien inn i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], der første stopp er [[Hokksund stasjon]] som ble anlagt i [[1866]]. Neste stopp er [[Eiker sorenskrivergård]] fra 1904, med [[Nøstetangen museum]] og Øvre Eikers tusenårssted, Skriverparken, like ved. Gamle Hokksund og bebyggelsen i [[Dynge]] som oppstod rundt sundstedet over Drammenselva er vel verd et besøk før man fortsetter mot E134 og Eikers hovedkirke, [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Herfra til stedet der gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] tidligere lå, i [[1901]] startet [[Hans Nielsen Hauge]] med flere [[Eker Papirfabrik]] på stedet, og senere ble [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] også etablert her. I 2009 huser området [[Fredfoss Kulturpark]]. Ikke langt unna ligger [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Gamle Vestfossen Kraftstasjon]], [[Vestfos Bruget]] og [[Fosshaugen (Øvre Eiker)|Fosshaugen]] med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på [[Fossesholm]] gård som ble fredet allerede i 1930, og er en del av [[Eiker og Lågendalen Museum]].
Denne etappen fortsetter videre langs Steinbergveien inn i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], der første stopp er [[Hokksund stasjon]] som ble anlagt i [[1866]]. Neste stopp er [[Eiker sorenskrivergård]] fra 1904, med [[Nøstetangen museum]] og Øvre Eikers tusenårssted, Skriverparken, like ved. Gamle Hokksund og bebyggelsen i [[Dynge]] som oppstod rundt sundstedet over Drammenselva er vel verd et besøk før man fortsetter mot E134 og Eikers hovedkirke, [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Herfra til stedet der gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] tidligere lå, i [[1901]] startet [[Hans Nielsen Hauge]] med flere [[Ekers Papirfabrik]] på stedet, og senere ble [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] også etablert her. I 2009 huser området [[Fredfoss Kulturpark]]. Ikke langt unna ligger [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Gamle Vestfossen Kraftstasjon]], [[Vestfos Bruget]] og [[Fosshaugen (Øvre Eiker)|Fosshaugen]] med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på [[Fossesholm]] gård som ble fredet allerede i 1930, og er en del av [[Eiker og Lågendalen Museum]].


===Haug kirke===
===Haug kirke===
Linje 43: Linje 94:
{{:Fiskum gamle kirke}}
{{:Fiskum gamle kirke}}


Se også oversikt over [[Kulturminneløyper på Eiker]]
{{trenger kilder}}
{{Kulturminneløypa}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]
[[Kategori:Kulturminneløyper]]{{bm}}