Sølvveien (Kulturminneløype): Forskjell mellom sideversjoner

{{forside|Kulturminneåret 2009|Buskerud}}

|kommunevåpen2  = 0625 Nedre Eiker.png

|nettsted        =http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/solvveien-med-bil Øvre og Nedre Eiker

|fylkesartikkel  = Kulturminneløyper i Buskerud

}}

'''[[Sølvveien (Kulturminneløype)|Sølvveien]]''' er en løype i fire deler som i anledning [[Kulturminneåret 2009]] har blitt satt sammen i [[Øvre Eiker kommune|Øvre]] og [[Nedre Eiker kommune]] i [[Buskerud fylke]].

<onlyinclude>[[Sølvveien (Kulturminneløype)|Kulturminneløypen Sølvveien]] i [[Eiker]] har fått navn etter, og følger, en vei som fra gammelt av var kjent som Kongeveien, Kongsbergveien eller Eikerveien  avhengig av hvor den som omtalte veien var bosatt, men på 1990-tallet ble den døpt [[Sølvveien]]. Den var landets første kjørevei og riksvei, anlagt av [[Christian IV]] umiddelbart etter anleggelsen av [[Sølvverket]] i [[1623]]. I fire etapper følges den, med avstikkere til ulike kulturminnesmerker. Første etappe går [[Sølvveien (Kulturminneløype)#Fra Vinnes til Nedre Eiker kirke|fra Vinnes til Nedre Eiker kirke]], annen etappe [[Sølvveien (Kulturminneløype)#Fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense|fra Nedre Eiker kirke til Øvre Eiker grense]], tredje etappe [[Sølvveien (Kulturminneløype)#Fra Nedre Eiker grense til Vestfossen|fra Nedre Eiker grense til Vestfossen]] og fjerde og siste etappe går [[Sølvveien (Kulturminneløype)#Fra Vestfossen til Kongsberg grense|fra Vestfossen til Kongsberg grense]]. </onlyinclude>

Denne etappen starter ved Vinnes og følger stort sett den gamle riksveien. Langs veien ligger stedet der [[Aaserud teglverk]] lå og [[Hovel Helseth]]s [[Ulverud (Nedre Eiker)|Ulverud gård]]. Like før Ulverud gjør løypen en avstikker opp til steinbruddet [[Jonsebrøttet (Nedre Eiker)|Jonsebrøttet]] der man tidligere hentet ut Solberggranitt. Herfra går turen videre til [[Solberg Spinderi]]s bygninger som i 2009 huser blant annet [[Stiftelsen Verkstedet - Nedre Eiker industri-og kulturhistoriske senter]] og [[Eiker Arkiv]]. Fra industrihistorie fortsetter løypen til husmannsplassen [[Huldreheim]] som lå under gårdene [[Solberg (Nedre Eiker)|Solberg]] og Ulverud. Fra Huldreheim bærer det tilbake til den gamle riksveien igjen, og videre til tuftene etter [[Bjørhus Teglverk]]. Tuftene ble ryddet av elever ved [[Solberg skole (Nedre Eiker)|Solberg skole]] som deltok i [[Norsk Kulturarv]]s [[Rydd et kulturminne|Rydd et kulturminne-aksjon]]. Første etappe av løypen nærmer seg slutten, de siste stoppestedene er [[Herstrøm (Nedre Eiker)|Herstrøm]] med familien [[Gravstedet i Herstrømlund|Høeg-Smiths private gravsted]], [[Geithol skanse (Nedre Eiker)|Geithol skanse]] som ble anlagt i [[Solbergfjellet (Nedre Eiker)|Solbergfjellet]] for å forsvare Drammensdalen dersom Norge skulle komme i krig med Sverige i forbindelse med [[unionsoppløsningen]]  og til slutt [[Nedre Eiker kirke]] som ble innviet i 1860.

===Gravstedet i Herstrømlund===

{{:Gravstedet i Herstrømlund}}

==Annen etappe: Fra Nedre Eiker kirke  til Øvre Eiker grense==

Med utgangspunkt der første etappe endte, ved Nedre Eiker kirke, fortsetter løypen langs den gamle riksveien frem til [[Krokstadelva]]s sentrum. Her gjør den en avstikker til Nedre Eikers tusenårssted: [[Folkets Hus (Krokstadelva)|Folkets Hus]] og idrettsplassen [[Birkebeinerbanen]].  Fortsett videre langs [[A.J.Horgen]]svei til Tråkka, Krokstadelvas gamle sentrum og torg og den gamle riksveien som her er kalt ''Bedehusgata'' videre mot riksvei 283. Like før RV283 begynner ligger den [[Steinbrua ved Brekke|gamle steinbrua]] ved gården [[Brekke (Nedre Eiker)|Brekke]]. For å komme til neste stopp, [[Temte Gård og Bygdesamling]], går ferden videre langs RV 293 mot [[Hokksund]] og grensen til [[Øvre Eiker kommune]]. Ta nå veien ned mot elva og [[Mjøndalen]] til [[Mjøndalsbrua]] som ble åpnet i 1912. På vei inn mot Mjøndalen sentrum ligger [[Knudsensmia]] i Rådhusgata, fortsett etter dette ut av sentrum igjen til det lille bruket [[Portåsen]] som var [[Herman Wildenvey|Herman Wildenveys]] barndomshjem. Siste stopp på denne etappen er tømmerhengslet på Stenberglanda, [[Steinberg hengsle|Stenberg hengsle]], som ligger nede ved Drammenselva i retning Hokksund.

Denne etappen fortsetter videre langs Steinbergveien inn i [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], der første stopp er [[Hokksund stasjon]] som ble anlagt i [[1866]]. Neste stopp er [[Eiker sorenskrivergård]] fra 1904, med [[Nøstetangen museum]] og Øvre Eikers tusenårssted, Skriverparken, like ved. Gamle Hokksund og bebyggelsen i [[Dynge]] som oppstod rundt sundstedet over Drammenselva er vel verd et besøk før man fortsetter mot E134 og Eikers hovedkirke, [[Haug kirke (Øvre Eiker)|Haug kirke]]. Herfra til stedet der gården [[Hedenstad (Øvre Eiker)|Hedenstad]] tidligere lå, i [[1901]] startet [[Hans Nielsen Hauge]] med flere [[Eker Papirfabrik]] på stedet, og senere ble [[Fredfoss Uldvarefabrikk]] også etablert her. I 2009 huser området [[Fredfoss Kulturpark]]. Ikke langt unna ligger [[Vestfos Cellulosefabrik]], [[Gamle Vestfossen Kraftstasjon]], [[Vestfos Bruget]] og [[Fosshaugen (Øvre Eiker)|Fosshaugen]] med sin verneverdige bebyggelse. Etappen avsluttes på [[Fossesholm]] gård som ble fredet allerede i 1930, og er en del av [[Eiker og Lågendalen Museum]].

[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]

[[Kategori:Kulturminneløyper]]