Søndre Tollbodgate 6 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(lenker)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Søndre tollbodgt. 6 ed2017 (2).JPG|I 2016/17 ble nr. 6 restaurert.|Einar Dahl|2017}}
{{Thumb|Søndre tollbodgt. 6 ed2017 (2).JPG|I 2016/17 ble nr. 6 restaurert.|Einar Dahl|2017}}
{{thumb høyre|Søndre tollbodgt. 6 ed2017.JPG|Her sett fra baksiden, med inngang til 6b.|Einar Dahl|2017}}
{{Thumb|Søndre tollbodgt. 6 ed2017.JPG|Her sett fra baksiden, med inngang til 6c.|Einar Dahl|2017}}
{{thumb høyre|Søndre Tollbodgt. 4-6 HAB (2).jpg|Søndre Tollbodgate 4 og 6 omkring 1960.|H.A. Brandt}}
{{Thumb|Søndre Tollbodgt. 4-6 HAB (2).jpg|Søndre Tollbodgate 4 og 6 omkring 1960.|H.A. Brandt}}
{{thumb høyre|Søndre Tollbodgt. 2-6 HAB.jpg|I 1960 var det en stor sjå i tilknytning til nr. 6, den er senere blitt revet og erstattet med et tilbygg.|H.A. Brandt}}
{{Thumb|Søndre Tollbodgt. 2-6 HAB.jpg|I 1960 var det en stor sjå i tilknytning til nr. 6, den er senere blitt revet og erstattet med et tilbygg.|H.A. Brandt}}
'''[[Søndre Tollbodgate 6 (Tromsø)|Søndre Tollbodgate 6]]''' i [[Tromsø]] er ikke et stort hus, men har kjente navn knyttet til seg; forfatteren [[Jonas Lie (1833-1908)|Jonas Lie]] og hurtigrutas far, [[Richard With]].
'''[[Søndre Tollbodgate 6 (Tromsø)|Søndre Tollbodgate 6]]''' i [[Tromsø]] ligger delvis innenfor vernesonen for kulturminnet Skansen. Huset er knyttet til kjente navn som forfatteren [[Jonas Lie (1833-1908)|Jonas Lie]] og hurtigrutas far, [[Richard With]].


== Byfogd Lie ==
== Byfogd Lie ==
Det finnes et målebrev på tomta, datert 18. nov. 1837. Gammelt matr.nr. 152.
Det finnes et målebrev på tomta datert 18. nov. 1837. Gammelt matr.nr. 152.


Skjøte fra H. Arnesen til byfogd Lie, datert 12., tinglyst 13. mai 1839.
Skjøte fra H. Arnesen til byfogd Lie, datert 12. og tinglyst 13. mai 1839.


I 1838 kom [[Mons Lie]] til Tromsø som byens første byfogd. Fra 1839 var han dessuten konstituert amtmann før [[Anton Theodor Harris]] kom. Fra 1842 ble han også postmester. Til tross for dette hadde han utilstrekkelige inntekter og sammen med en usedvanlig pliktfølelse gikk alt arbeidet på helsa løs. I 1845 ble han befordret til sorenskriver i Sunnhordland. De 7 årene i Tromsø satte varige spor hos sønnen, den senere forfatteren Jonas Lie (1833-1908).
I 1838 kom [[Mons Lie]] til Tromsø som byens første byfogd. Fra 1839 var han dessuten konstituert amtmann før [[Anton Theodor Harris]] kom. Fra 1842 ble han også postmester. Til tross for dette hadde han utilstrekkelige inntekter og sammen med en usedvanlig pliktfølelse gikk alt arbeidet på helsa løs. I 1845 ble han befordret til sorenskriver i Sunnhordland. De syv årene i Tromsø satte varige spor hos sønnen, den senere forfatteren Jonas Lie (1833-1908).


Skjøte fra byfogd Lie til tollbetjent Olsen, 17. aug. 1840. Familien Lie kjøpte [[Storgata 67 (Tromsø)|Storgata 67]] og flyttet dit samme år.
Skjøte fra byfogd Lie til tollbetjent Olsen, 17. aug. 1840. Familien Lie kjøpte [[Storgata 67 (Tromsø)|Storgata 67]] og flyttet dit samme år.


I 1842 åpnet [[Tromsø postkontor |Tromsø postkontor]] i Hans Arnesens hus. Året etter ble det flyttet til [[Skippergata 11 (Tromsø)|Skippergata 11]], (1984).
I 1842 åpnet [[Tromsø postkontor |Tromsø postkontor]] i Hans Arnesens hus. Året etter ble det flyttet til [[Skippergata 11 (Tromsø)|Skippergata 11]] (1984).


== Kjøpmann Pettersen ==
== Kjøpmann Pettersen ==
Skjøte fra prokurator Dreyer på tollbetjent Olsens vegne til N. Hjorth Skutvitz(?) okt. 1850.
Skjøte fra prokurator Dreyer på tollbetjent Olsens vegne til N. Hjorth Skutvitz(?) okt. 1850.


Auksjonsskjøte til sakfører N.J. Nilsen, i 1857.
Auksjonsskjøte til sakfører N. J. Nilsen i 1857.


Kjøpmann [[Hillebert Pettersen]] kom hit på midten av 1850-tallet. I 1865 bodde han her med kona Henriette, fire barn og en pleiesønn, to handelsbetjenter samt et hushold på fire. Pettersen drev forretning i [[Storgata 112 (Tromsø)|Storgata 112]] og bygde sin store bolig der.
Kjøpmann [[Hillebert Pettersen]] kom hit på midten av 1850-tallet. I 1865 bodde han her med kona Henriette, fire barn og en pleiesønn, to handelsbetjenter samt et hushold på fire. Pettersen drev forretning i [[Storgata 112 (Tromsø)|Storgata 112]] og bygde sin store bolig der.


Skjøte fra N.J. Nilsen til Isak Strand, i 1873. Han døde samme år.
Skjøte fra N. J. Nilsen til Isak Strand, i 1873. Han døde samme år.


== Dampskipsfører With ==
== Dampskipsfører With ==
Linje 38: Linje 38:
Fhv. dampskipsfører Hans R. With bodde her i 1900 sammen med kona Magdalene og datteren Maria Magdalene.  
Fhv. dampskipsfører Hans R. With bodde her i 1900 sammen med kona Magdalene og datteren Maria Magdalene.  


Skjøte fra H.R. With til Marie Magdalene With (inkl. fri bolig), i 1900.
Skjøte fra H. R. With til Marie Magdalene With (inkl. fri bolig) i 1900.


Enke Magdalene With, datteren Marie Magdalene m/manufakturforretning, (åpnet omkr. 1902), enke og butikkdame Nanna Dahl med to sønner, tjenestepike Bertha Johannesen, i 1910.
Enke Magdalene With, datteren Marie Magdalene m/manufakturforretning (åpnet omkr. 1902). Enke og butikkdame Nanna Dahl med to sønner og tjenestepike Bertha Johannesen i 1910.


I 1916: Handlende Marie Magdalene With m/forretning i [[Storgata 66 (Tromsø)|Storgata 66]], butikkdame Nanna With Dahl m/sønnene Kristian og Hedley Dahl.
I 1916: Handlende Marie Magdalene With m/forretning i [[Storgata 66 (Tromsø)|Storgata 66]], butikkdame Nanna With Dahl m/sønnene Kristian og Hedley Dahl.


Skjøte fra Marie M. With til Hedley With, i 1926.
Skjøte fra Marie M. With til Hedley With i 1926.


Eid av kontorsjef Hedley With Dahl i 1932 og 46.  
Eid av kontorsjef Hedley With Dahl i 1932 og 1946.  


Fru Nanna With Dahls kransebinderi, (1932), Mia With.
Fru Nanna With Dahls kransebinderi, (1932), Mia With.


Disp. H. With-Dahl, kunstmaler [[Sverre Mack]], Olav Sørensen, reparasjon av gummifottøy, (1946).
Disp. H. With-Dahl, kunstmaler [[Sverre Mack]], Olav Sørensen, reparasjon av gummifottøy (1946).


== Rudolf Hovde ==
== Rudolf Hovde ==
Skjøte fra Hedley With Dahl til Rudolf Chr. Hovde, i 1953.
Skjøte fra Hedley With Dahl til Rudolf Chr. Hovde i 1953.


Rudolf Chr. Hovde, fiskeforretning, (1957/77), fiskekjøper.
Rudolf Chr. Hovde, fiskeforretning, (1957-1977), fiskekjøper.


Matros Willy Lorentzen, maler Ola Kjøterse, (1957), Edmund Larsen, (1966).
Matros Willy Lorentzen, maler Ola Kjøterse, (1957), Edmund Larsen (1966).


Rudolf Chr. Hovde døde i 1978, Lilly Hovde satt i uskifte.
Rudolf Chr. Hovde døde i 1978, Lilly Hovde satt i uskifte.


== Bygningsarbeiderforeningen ==
== Bygningsarbeiderforeningen ==
Skjøte fra Nelly Hovde til Tromsø bygningsarbeiderforening, i 1979.
Skjøte fra Nelly Hovde til Tromsø bygningsarbeiderforening i 1979.


Den gamle sjåen ble revet og huset ble bygd på mot Skansen.
Den gamle sjåen ble revet og huset ble påbygd mot øst.


[[Tromsø bygningsarbeiderforening |Tromsø bygningsarbeiderforening]], (1972/99), Agnar Solem, (1982), Tor Jørgen Olaisen, transportarbeider, (1986).
[[Tromsø bygningsarbeiderforening |Tromsø bygningsarbeiderforening]], (1972/99), Agnar Solem (1982), Tor Jørgen Olaisen, transportarbeider (1986).


=== Nr. 6b ===   
=== Nr. 6b ===   
Mai-Tove Hansen, (1990), Solveig Jacobsen, (1990).
Mai-Tove Hansen (1990), Solveig Jacobsen (1990).


Stig Lundal, (1993).
Stig Lundal (1993).


Huset ble i 2014 solgt av bygningsarbeiderforeningen til Totalrenovering A/S. De pusset det opp og innredet nye leiligheter.
Huset ble i 2014 solgt av bygningsarbeiderforeningen til Totalrenovering A/S. Huset ble renovert, og det ble innredet fire leiligheter i tillegg til næringslokaler i første etasje.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 92: Linje 92:
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. 1984.
* Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. 1984.
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Boliger]]
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:52

I 2016/17 ble nr. 6 restaurert.
Foto: Einar Dahl (2017).
Her sett fra baksiden, med inngang til 6c.
Foto: Einar Dahl (2017).
Søndre Tollbodgate 4 og 6 omkring 1960.
Foto: H.A. Brandt
I 1960 var det en stor sjå i tilknytning til nr. 6, den er senere blitt revet og erstattet med et tilbygg.
Foto: H.A. Brandt

Søndre Tollbodgate 6 i Tromsø ligger delvis innenfor vernesonen for kulturminnet Skansen. Huset er knyttet til kjente navn som forfatteren Jonas Lie og hurtigrutas far, Richard With.

Byfogd Lie

Det finnes et målebrev på tomta datert 18. nov. 1837. Gammelt matr.nr. 152.

Skjøte fra H. Arnesen til byfogd Lie, datert 12. og tinglyst 13. mai 1839.

I 1838 kom Mons Lie til Tromsø som byens første byfogd. Fra 1839 var han dessuten konstituert amtmann før Anton Theodor Harris kom. Fra 1842 ble han også postmester. Til tross for dette hadde han utilstrekkelige inntekter og sammen med en usedvanlig pliktfølelse gikk alt arbeidet på helsa løs. I 1845 ble han befordret til sorenskriver i Sunnhordland. De syv årene i Tromsø satte varige spor hos sønnen, den senere forfatteren Jonas Lie (1833-1908).

Skjøte fra byfogd Lie til tollbetjent Olsen, 17. aug. 1840. Familien Lie kjøpte Storgata 67 og flyttet dit samme år.

I 1842 åpnet Tromsø postkontor i Hans Arnesens hus. Året etter ble det flyttet til Skippergata 11 (1984).

Kjøpmann Pettersen

Skjøte fra prokurator Dreyer på tollbetjent Olsens vegne til N. Hjorth Skutvitz(?) okt. 1850.

Auksjonsskjøte til sakfører N. J. Nilsen i 1857.

Kjøpmann Hillebert Pettersen kom hit på midten av 1850-tallet. I 1865 bodde han her med kona Henriette, fire barn og en pleiesønn, to handelsbetjenter samt et hushold på fire. Pettersen drev forretning i Storgata 112 og bygde sin store bolig der.

Skjøte fra N. J. Nilsen til Isak Strand, i 1873. Han døde samme år.

Dampskipsfører With

I 1875 bodde dampskipsfører Hans Rudolph With her med kona Magdalene og fem barn og kontorist Christian Adolph Franz Kock med kona Fredrikke Amalie.

Auksjonsskjøte fra Isak Strands bo til kaptein H. With, i 1876.

I 1877 besøkte Nanna With, datter av Richard With, slekta i Tromsø. I boka "Underveis", Dreyer 1954, s. 36, beskriver hun huset slik:

”[Lokalbåten] gikk ikke på et par dager, og så ble jeg over I Tromsø hos mine slektninger, kaptein Hans Withs, som bodde i et morsomt hus i Tollbodgaten. … Huset er det rarest jeg har sett. Ett trinn opp og ett trinn ned, små rom og trapper, avsatser, alkover, kott og dører hvor en minst ventet det».

I 1885: Skipsfører Hans Rudolf With med kona Magdalene (f. Kiil) og fire barn, tjenestepike Kristine Winekka, agent Gerh. Stuhr med kona Rikke (f. Berger).

Fhv. dampskipsfører Hans R. With bodde her i 1900 sammen med kona Magdalene og datteren Maria Magdalene.

Skjøte fra H. R. With til Marie Magdalene With (inkl. fri bolig) i 1900.

Enke Magdalene With, datteren Marie Magdalene m/manufakturforretning (åpnet omkr. 1902). Enke og butikkdame Nanna Dahl med to sønner og tjenestepike Bertha Johannesen i 1910.

I 1916: Handlende Marie Magdalene With m/forretning i Storgata 66, butikkdame Nanna With Dahl m/sønnene Kristian og Hedley Dahl.

Skjøte fra Marie M. With til Hedley With i 1926.

Eid av kontorsjef Hedley With Dahl i 1932 og 1946.

Fru Nanna With Dahls kransebinderi, (1932), Mia With.

Disp. H. With-Dahl, kunstmaler Sverre Mack, Olav Sørensen, reparasjon av gummifottøy (1946).

Rudolf Hovde

Skjøte fra Hedley With Dahl til Rudolf Chr. Hovde i 1953.

Rudolf Chr. Hovde, fiskeforretning, (1957-1977), fiskekjøper.

Matros Willy Lorentzen, maler Ola Kjøterse, (1957), Edmund Larsen (1966).

Rudolf Chr. Hovde døde i 1978, Lilly Hovde satt i uskifte.

Bygningsarbeiderforeningen

Skjøte fra Nelly Hovde til Tromsø bygningsarbeiderforening i 1979.

Den gamle sjåen ble revet og huset ble påbygd mot øst.

Tromsø bygningsarbeiderforening, (1972/99), Agnar Solem (1982), Tor Jørgen Olaisen, transportarbeider (1986).

Nr. 6b

Mai-Tove Hansen (1990), Solveig Jacobsen (1990).

Stig Lundal (1993).

Huset ble i 2014 solgt av bygningsarbeiderforeningen til Totalrenovering A/S. Huset ble renovert, og det ble innredet fire leiligheter i tillegg til næringslokaler i første etasje.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Grunnbok for Tromsø 1940-90.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. 1984.