Sør-Aurdal prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 23: Linje 23:
* [[Arne Varden (1904–1966)|Arne Varden]] (1904–1966), sokneprest frå 1946 til 1961. Tidlegare hjelpeprest i [[Stavanger]]. Avskil i nåde 1961.
* [[Arne Varden (1904–1966)|Arne Varden]] (1904–1966), sokneprest frå 1946 til 1961. Tidlegare hjelpeprest i [[Stavanger]]. Avskil i nåde 1961.
* [[Karl Reidar Nielsen (f. 1917)|Karl Reidar Nielsen]] (f. 1917), sokneprest frå 1961. Hjelpeprest i Sør-Aurdal frå 1946, kallskapellan frå 1952.
* [[Karl Reidar Nielsen (f. 1917)|Karl Reidar Nielsen]] (f. 1917), sokneprest frå 1961. Hjelpeprest i Sør-Aurdal frå 1946, kallskapellan frå 1952.
<gallery>
Eiler Rosenvinge Kaurin (s88).jpg|[[Eiler Rosenvinge Kaurin (1828-1896)|Eiler Rosenvinge Kaurin]], sokneprest frå 1874 til 1883.
</gallery>


==Kyrkjebøker==
==Kyrkjebøker==

Sideversjonen fra 17. apr. 2019 kl. 07:37

Sør-Aurdal prestegjeld vart oppretta ved reskript av 29. november 1805 med verknad frå same dato. Aurdal prestegjeld vart då delt i Nord-Aurdal og Sør-Aurdal prestegjeld. Det svara til Sør-Aurdal kommune, og var del av Valdres prosti i Hamar bispedømme. Den første soknepresten, Hans Jacob Stabel, vart utnemnd i 1806.

Frå starten av bestod prestegjeldet av sokna Bagn, Reinli, Bruflat og Hedalen, med Bagn som hovudsokn og dei andre som annekssokn.

I 1895 vart Bruflat sokn slått saman med Nord-Etnedal sokn til Etnedal prestegjeld. Leirskogen sokn og Begnadalen sokn vart oppretta seinare.

I 2000-åra vart prestegjelda avvikla, og sokna ligg sidan under Sør-Aurdal kyrkjelege fellesråd.

Sokneprestar

Liste over sokneprester går fram til 1960-åra. Om nokon har oversyn over seinare prestar, så legg dei gjerne til.

Kyrkjebøker

I dei første to åra vart kyrkjebøkene for Aurdal prestegjeld nytta. Frå 1807 er det eigne bøker for prestegjeldet, og frå 1849 eigne bøker for kvart sokn.

Kyrkjeboka for Bruflat sokn i tida 1849–1876 gjekk tapt våren 1945.

Bøkene er tilgjengelege på Digitalarkivet:

Litteratur og kjelder