SS- und Polizeigericht IX: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{thumb|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg|Domstolens hovedkvarter i Kristinelundveien 22 i Oslo.|Stig Rune Pedersen|2015}} '''SS- und Polizeigericht IX''' var en t...)
 
m (retter liten skrivefeil)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg|Domstolens hovedkvarter i Kristinelundveien 22 i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
{{thumb|Kristinelundveien 22 Oslo 2015.jpg|Domstolens hovedkvarter i Kristinelundveien 22 i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2015}}
'''[[SS- und Polizeigericht IX]]''' var en tysk særdomstol med Norge som virkeområde. Den ble oppretta av [[Heinrich Himmler]] den 25. april 1940, altså kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]]. I utgangspunktet skille SS- und Polizeigerichte dømme kun i interne SS- og politianliggender, men etter [[melkestreiken]] ba [[Josef Terboven]] om å få lov til å benytte den også i saker mot sivile norske borgere. Dette godkjente Himmler. Når retten behandla saker mot sivile brukte den navnet ''SS- und Polizeigericht Nord''.  
'''[[SS- und Polizeigericht IX]]''' var en tysk særdomstol med Norge som virkeområde. Den ble oppretta av [[Heinrich Himmler]] den 25. april 1940, altså kort tid etter [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]]. I utgangspunktet skulle SS- und Polizeigerichte dømme kun i interne SS- og politianliggender, men etter [[melkestreiken]] ba [[Josef Terboven]] om å få lov til å benytte den også i saker mot sivile norske borgere. Dette godkjente Himmler. Når retten behandla saker mot sivile brukte den navnet ''SS- und Polizeigericht Nord''.  


Hovedkvarteret for domstolen var i [[Kristinelundveien 22 (Oslo)|Kristinelundveien 22]] i [[Oslo]]. Rundt årsskiftet 1940/1941 ble det oppretta et eget tjenestested i [[Vadsø]], som også omfatta [[Kirkenes]]. Dette gikk under navnet ''[[SS- und Polizeigericht Nord Zweigstelle Vadsø]]''. I desember 1941 ble det så oppretta et ''Zweigstelle Drontheim'' i [[Trondheim]], som i januar 1945 ble opphøyd til den selvstendige domstolen [[SS- und Polizeigericht XXXVII Drontheim]].
Hovedkvarteret for domstolen var i [[Kristinelundveien 22 (Oslo)|Kristinelundveien 22]] i [[Oslo]]. Rundt årsskiftet 1940/1941 ble det oppretta et eget tjenestested i [[Vadsø]], som også omfatta [[Kirkenes]]. Dette gikk under navnet ''[[SS- und Polizeigericht Nord Zweigstelle Vadsø]]''. I desember 1941 ble det så oppretta et ''Zweigstelle Drontheim'' i [[Trondheim]], som i januar 1945 ble opphøyd til den selvstendige domstolen [[SS- und Polizeigericht XXXVII Drontheim]].

Sideversjonen fra 23. des. 2019 kl. 23:29

Domstolens hovedkvarter i Kristinelundveien 22 i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

SS- und Polizeigericht IX var en tysk særdomstol med Norge som virkeområde. Den ble oppretta av Heinrich Himmler den 25. april 1940, altså kort tid etter angrepet på Norge. I utgangspunktet skulle SS- und Polizeigerichte dømme kun i interne SS- og politianliggender, men etter melkestreiken ba Josef Terboven om å få lov til å benytte den også i saker mot sivile norske borgere. Dette godkjente Himmler. Når retten behandla saker mot sivile brukte den navnet SS- und Polizeigericht Nord.

Hovedkvarteret for domstolen var i Kristinelundveien 22 i Oslo. Rundt årsskiftet 1940/1941 ble det oppretta et eget tjenestested i Vadsø, som også omfatta Kirkenes. Dette gikk under navnet SS- und Polizeigericht Nord Zweigstelle Vadsø. I desember 1941 ble det så oppretta et Zweigstelle Drontheim i Trondheim, som i januar 1945 ble opphøyd til den selvstendige domstolen SS- und Polizeigericht XXXVII Drontheim.

Mer enn 150 nordmenn ble dømt til døden av domstolen, som var den ledende domstolen i den tyske kampen mot norsk motstand. Et enda større antall personer ble idømt lange tukthusstraffer. Domstolens medlemmer deltok også i standretter.

Arkivet etter domstolen inngår i arkivet etter Der Höhere SS- und Polizeiführer Nord (HSSPF).

Litteratur