Sagbruk på Eiker

Sagbruksnæringen har vært en viktig næringsvei på Eiker, spesielt i vannsagenes tid, da sagbrukene på Eiker sto sentralt i trelastnæringen i Drammensvassdraget og produserte betydelige mengder trelast for eksport. De første oppgangssagene ble anlagt omkring år 1500, og etter at lokale bønder hadde dominert de første årene, overtok etter hvert adelige embetsmenn og borgerskapet på Bragernes som eiere. De største brukene var Vestfossagene og Skotselvsagene, men i perioder var det også betydelig produksjon ved Hoenssagene, Vendelborgsagene, Mjøndalssagene, Krokstadsagene, Solbergsagene, Møllenhofsaga, Hellefossagene, Fiskumsagene og Gunhildrudsaga. Dessuten var det enkelte mindre gårdssager. Vannsagene var en viktig næring med mange arbeidsplasser fram til midten av 1800-tallet. Etter opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 gikk næringen raskt tilbake, i og med at etableringen av dampsager først og fremst skjedde i Drammen by. En del mindre dampsager, og seinere elektriske sager, ble startet på Eiker - deriblant Eker Dampsag & Høvleri, Mjøndalen dampsag, Andr. Christensen & Co og Haugsund elektriske sag & høvleri - men disse bedriftene har først og fremst dekket det lokale markedet.

Sagbruk i 1812

I 1812 var det følgende sagbruk på Eiker:

Nærmere 30 personer var ansatt ved Vendelborgbruket: 6 sagmestere, 8 drenger, 2 hengslefogder, 4 tømmerdragere, 7 bordførere og 1 byggmester.

Sagbrukssted	Sager og eiere
Vestfossagene	De fem Fossesholmsagene, med til sammen 7 blad. Eier var Niels Otto Omsted.
	[[Øvre Sems sag, med 1 blad, tilhørte Niels Otto Omsted og Bugge.
	[[Skreia sag, med 1 blad, tilhørte Bugge og Jacob Fegt.
	[[Hammersag, med 1 blad, tilhørte Niels Otto Omsted og Jacob Fegt.
	[[Monka sag, med 1 blad, tilhørte Bugge, M. Kirkegaard og Cappelen.
	[[Skjelbred sag, med 1 blad, tilhørte M. Kirkegaard, Bugge, Ellen Dedekam Omsted og H. Hofgaard.
	[[Møller sag, med 2 blad, tilhørte H. Hofgaard og Ellen Dedekam Omsted.
	Nedre Sems sag), med 1 blad,tilhørte Bugge og Jacob Fegt.
	Til sammen sysselsatte sagbruksvirksomheten i Vestfossen rundt 100 personer: To sagfogder, hengslefogd, rennefogd, 12 sagmestre, 24 sagdrenger, 12 bordførere og 46 tømmerdragere.
Skotselvsagene	De fem Ullelandsagene, med hvert sitt blad, tilhørte S.W. Bugge.
	To sager, med hvert sitt blad, som tilhørte Peder von Cappelen.
	To sager, med hvert sitt blad, som tilhørte Niels Otto Omsted.
	Ei sag med 1 blad som tilhørte Jacob Fegt.
	Ei sag med 1 blad som tilhørte M. Cappelen.
	Ei sag med 1 blad som tilhørte Elias Smith.
	Sagene i Skotselv sysselsatte over 50 personer: 13 sagmestere, 26 drenger, 13 bordførere, 3 hengslefogder og 1 brukssmed.
Hoenssagene	Winther sag, Hoen øvre sag og Hoen nedre sag, Hobbelstad sag og Saugstø sag - alle med hvert sitt blad. Eier var Jens Hofgaard.
	Ved dette bruket arbeidet det 5 sagmestre og 12 drenger.
Hellefossagene	To sager med hvert sitt blad, eid av Christopher Hoen.
	Sagene hadde 1 mester og 3 drenger,
Vendelborgsagene	Seks sager med hvert sitt blad, alle eid av Elias Smith.
Mjøndalssagene	Ei silkesag med 7 blad, samt seks vanlige sager med hvert sitt blad. Eier var Anders Hosfaards enke.
	Ved Mjøndalssagene arbeidet det rundt 20 mann: 5 sagmestere, 10 sagdrenger, 4 tømmerdragere og 1 brukssmed.
Møllenhof sag	Ei silkesag med 8 blad. Eiere var Casper Holter, Thore Christensen og Lars Christensen.
	Saga hadde en mester og to drenger.
Solberg sag	Ei silkesag med 7 blad. Eiere var jomfru Koht, Erich Hansen og Hr. Malling.
Fiskum sag	Ei sag med 1 blad. Eier var Lars Krom.
Gunhhildrud sag	Ei sag med 2 blad. Eier var J. Elster og Boel Margrethe Elster.

Av mindre sager, som ikke produserte for eksport, fantes:

• Kjemperud sag ved Knivebekken
• Verkenssaga (Hasselverket)|Hassel jernverks silkesag]] i Bingselva
• Bermingrud sag i Honselva
• Østerud sag ved Tørrbekk
• Hakavik sag i Hakavikelva
• To mindre sager i Fiskumelva
• Lundteigen sag i Dørja

Utviklingen 1812-1850

Utover på 1800-tallet ble det fortsatt bygd nye sager, blant annet ei sirkelsag i Hoenselva. Så seint som i 1854 ble det anlagt nye sager ved Hellefossen og Kjemperud.Johnsen, s.192

Vannsagenes siste tid: 1850-1875

Etter at Stortinget hadde vedtatt å oppheve sagbruksprivilegiene fra og med [1. januar]] 1860 var det klart for de fleste at det bare var et spørsmål om tid før de gamle vannsagene ville bli utkonkurrert av dampsager. Den første dampsaga i Drammen ble satt i drift 2. januar 1860, og i løpet av kort tid vokste det fram en betydelig sagbruksindustri i byen. Produksjonstallene viser likevel at vannsagene hang med i konkurransen i flere år.

Kilder:

• Johnsen, Nils: «Eker. Træk av en storbygds saga»