Sakarias Olsen (1863–1954)

Sakarias Olsen (født 1863, død 26. februar 1954 i Nord-Aurdal) var en landkremer (skreppekremer) som blant annet vandret rundt i bygdene i Valdres på første halvdel av 1900-tallet. Det er aldri blitt fullt ut klarlagt hvor han kom fra, men det er hevdet at han var av slekten Wedel Jarlsberg. Han er også omtalt som en bygdeoriginal. På vintrene og i helger og høytider bodde han på gården Klosbøle på grensa mellom Nord- og Sør-Aurdal.

Han va' ein liten mann med småe krav og han behøvde ikkji store plasse, Men du verden ko tomt det vart i omskråa da han ikkji kom og gjorde krav på henne meir.
– Valdris om Sakkarias

En av de særmerkte tingene han hadde for seg var at han kunne sette seg ned å ha høytlesning fra aviser, men når en så etter så var ikke historiene i avisa. De var historier han hadde hørt på sin vandring, og ofte var de ren fantasi.

Hvor Sakkarias kom fra er nokså usikkert men historien sier at han brøt med familien etter at han ikke fikk gifte seg med jenta han var glad i. Historien sier at hun var fra små kår og at han skulle bli prest, og at han brøt med familien med avskjedsordene «De skal få sjå meg i større armod enn det ho nokon gong har vore i».

Han døde på gamlehjemmet i Aurdal, og det var gamlehjemmet som satte inn dødsannonse og arrangerte gravferden.[1]Aurdal kirkegård står ei gravstøtte over ham, med teksten «Bygdeoriginalen Sakarias Olsen 1863–1954». Denne ble satt opp så sent som i 2000. Ifølge kilden Døde 1951–2014 var han født 5. desember 1863, men dette kan være en fiktiv dato. I samme kilde er han oppført med navneformen Zakarias Olsen.

Trivia

Jupedalens Pøbb Ensemble hadde en hit SakkariasNorsktoppen i 2002. Sangen omhandler samme person.

Referanser

  1. Dødsannonse i Valdres 1954.03.02. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur