Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad

Salmebokdebatt i Fjære og Grimstad samler informasjon om de prosesser som har vært rundt valg av salmebok i de lokale menighetene i Den norske kirke.

Hauges salmebok, utgave 1900. Salmebok som har vært brukt i Fjære kirke.

Kingos salmebok

Kingos salmebok ble innført i alle kirker i Kristiansands stift i 1700.[1]

Den evangelisk kristelige

Kingos salmebok ble "senere" ombytttet med "den avangelisk kristelige". I 1853 kom det et tillegg til denne, og det ble brukt til 1875.[2]

Hauges eller Landstads?

Tidlig i 1870-årene kom det to nye samlebøker, godkjent til kirkelig bruk. Det var Landstads salmebok og den mer pietistiske Hauges salmebok.

I Grimstad Adressetidende [3]blir det meldt at Hauges salmebok fikk de fleste stemmene ved menighetsmøter i Skien og i Porsgrunn. Noen dager senere trykker avisen et omfattende leserinnelgg - "Hvad Salmebog bør vi vælge?".[4] Senere kommer et omfattende innlegg - "Lidt om Sproget i Landstads Salmebog".[5] Etter menighetsmøtene i starten på april, kom det et omfattende innlegg i Adressa 7/4 1875 og kommende nummer; "Nogle Bemærkninger til Hr. Ole Isaksens Udtalelse ved Salmebogsmødet".

Menighetsmøte i Fjære kirke[6]

Palmesøndag 1875 var det "Møde af Menighedens Husfædre" for å samtale om hvilken av de to salmebøker som skulle innføres i menigheten. I avisreferatet hevdes at de fleste talte for Hauges salmebok. De få som argumenterte for Landstads, bodde i utkantene - nær nabosogn som hadde valgt Landstads.

I avisen 12/5 1875 opplyses at menigheten i Fjære har valgt Hauges salmebok. Dette var Kristi himmelfartsdag. Senere fortelles at valget foregikk ved at de som stemte gikk til den ene eller andre siden i kirken.

Møte på Bedehuset i Grimstad:

Tredje påskedag 1875 var det møte på bedehuset. Det var godt frammøte, men det var kun én som uttalte seg. Det var O. Isaksen som holdt et lengre innlegg til fordel for Hauges salmebok. Murmester Hansen sluttet seg til dette. Ingen talte for Landstads. Avisen advarer mot å tolke dette som om man ikke ville ha Landstads. Tvert om, mente referenten at "man ved, hvad man vil, og at man først ved selve Voteringen vil give sin mening tilkjende."

Foran den endelige avstemning i Grimstad reises det flere spørsmål i avisinnlegg om selve avstemningen. I et innlegg advares det mot at avstemning ved å gå hit eller dit, som i Fjære, kan påvirke dem som er usikre. Det stilles også spørsmål ved hvem som har stemmerett. Det er sagt at "Husfædre" har stemmerett. I innlegget anbefales skriftlig avstemning med underskrift, slik at man kan kontrollere om vedkommende er stemmeberettiget.

Ved endelig avstemning i Grimstad, søndag 23. mai[7] fikk Hauges salmebok 91 stemmer og Landstads salmebok 46 stemmer. Grimstad Adressetidende skriver kritisk om dette. Man peker på at Haugetilhengerne mobiliserte, at Landstadtilhengere holdt seg borte og at en del Landstadtilhengere holdt seg borte fordi det var antydet at de ikke hadde stemmerett. Avisen mener også at avstemningen burde vært foretatt ved underskrevet stemmeseddel.

Allerede 6. søndag i trefoldighet 1875 tas Hauges salmebok i bruk i Grimstad kirke.

Mange år senere, i desember 1893 [8], skriver Grimstad sogneprest Sven Rud. Gunnersen en begeistret omtale av en ny praktutgave av Landstads salmebok. Han avslutter med: "Jeg anbefaler den på det bedste også til medlemmer af Grimstad menighed. Bruger denne for nærværende Hauges salmebog, den tid vil dog komme, da kravet på indførelsen af Landstads salmebog vil blive sterkt. Måtte denne nye udgave tjene til at fremkalde det!"

Argumentasjon

For Landstad

  • Landstads salmebok hadde et forsprang, den kom 3-4 år før Hauges, og er allerede i bruk i 2/3 av den norske bybefolkning, kanskje allerede innført i halvparten av norske kirkesogn.
  • Landstad var innført i Christiania, i Kragerø og Arendal. Den var innført i Christianssand og Mandal. Og i de nærliggende landsmenigheter.
  • Vi bør ta hensyn til våre sjøfolk. Og Landstad er allerede innført i en lang rekke av norske sjøfartsbyer.
  • De som foretrekker Hauges salmebok bør oppgi dette ønsket "for Freds og Enheds" skyld.
  • Landstad bygger opp under "Folkesproget og Folkeaandens Klædebon". Dette er en folkelig salmebok.
  • Det må være passende å synge den nye sang, de sanger og salmer samtiden har tatt i bruk. I Kingos salmebok kom det omtrent 100 nye salmer, av totalt 297. I Pontoppidans salmebok var det omtrent 240 nye av totalt 550 numre.
  • Landstads salmer er lettere å synge og spille enn Hauges.
  • Selv om Fjære valgte Hauges, bør og kan Grimstad velge Landstads. "Husk paa, at Sangen i Grimstad Kirke ledes ved Orgel! Husk endelig paa, at Hauges Salmebog ikke har de tilfredsstillende Betingelser, som Landstads med Hensyn til Versbygning og Fylde for Melodierne".

For Hauge

  • Hauges salmebok har en konservativ karakter.
  • Landstad har utviklet sin salmebok som et ledd i det såkalte maalstræv.
  • Salmene er gode, gamle og prøvede, kjent og brukt av menigheten over lang tid.

Andre forhold

  • Det er verdifullt om vi kan få én felles salmebok for hele landet. Dermed sparer man penger og boka blir lettere tilgjengelig, for folk flytter... Én autorisert og samlende salmebok øker respekten for salmene og salmeboka.
  • Omkring 1875 peker en innsender på at man hadde fem Salmebøger. Og: De gamle vil snart forsvinne.
  • Hver av salmebøkene har ca 630 salmer, og omtrent 430 er felles. Men den ene salmeboken skal ha såpass mange forandringer og forkortninger at de vanskelig kan brukes om hverandre.

Landstads salmebok

Omkring hundreårsskiftet (1900) ble Hauges byttet ut med Landstads salmebok.[9]

Landstads reviderte

Tidlig på 1930-tallet tok Fjære menighet i bruk Landstads reviderte.[10]

Referanser

  1. Fjære historielag: "Fjære kirke", utgitt 1940
  2. Fjære historielag: "Fjære kirke", utgitt 1940
  3. GAT 20/1/1875
  4. GAT 23/1/1875
  5. GAT 13/3/1875
  6. GAT 3/4/1875
  7. GAT 26/5/1875
  8. GAT 16/12/1893
  9. Fjære historielag: "Fjære kirke", utgitt 1940
  10. Fjære historielag: "Fjære kirke", utgitt 1940