Salmodikon

Et salmodikon er et zitherinstrument som var utbredt i Norge på 1800-tallet. I sin enkleste utforming består det av en rektangulær eske med lydhull, gripebrett og én streng. Instrumentet spilles med bue, og lyden minner om en bratsj. Psalmodikon har kromatisk gripebrett og når det spilles står det enten på et bord, eller på fanget til den som spiller. Det finnes eksempler på psalmodikon både med og uten bunn, men etter hvert ble instrumentene med bunn de vanligste.

Historikk

Det første salmodikonet ble konstruert av en dansk skolelærer rundt 1820, og ble i 1825 innført til Norge av Lars Roverud. I 1835 fikk Roverud autorisasjon fra kirken til å benytte salmodikon i norske gudstjenester. I 1835 kom også Ole Andreas Lindemans koralbok, hvor musikken var notert i sifferskrift. Psalmodikon og sifferskrift ble midler for å standardisere salmesangen i landets kirker, som flere steder bar preg av lokale musikktradisjoner. Instrumentet ble svært utbredt som instruksjonsinstrument i kirker og skoler.

Variasjoner

Det finnes salmodikon som skiller seg fra beskrivelsen over.

• Lydhullet er ofte rundt, men det finnes eksempler på salmodikon med lydhull som er korsformet, hjerteformet eller med f-hull. Det finnes også eksempler på salmodikon der lydhullet mangler fullstendig.
• I sin enkleste form består salmodikonet av en rektangulær eske, men det finnes også eksempler på instrumenter med en avrundet kropp.
• Selv om salmodikonet opprinnelig var konstruert med én streng, finnes det eksempler på salmodikon med opp til 5 strenger. Det er også konstruert salmodikon med understrenger. Én streng var likevel det vanligste.

Eksterne lenker

• Det norsk-amerikanske psalmodikonforbundet
• Bilder av psalmodikon på Dillnermuseet
• Artikkel i Vest-Telemark blad
• Salmodikon på Sysle skolemuseum
• Psalmodikon på visarkiv.se