323 355
redigeringer
Sama fra 1500-tallet til 1900-tallet (vis kilde)
Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 08:44
, 19. okt. 2023lenkeretting
mIngen redigeringsforklaring |
m (lenkeretting) |
||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
Fra [[1714]] ble gården delt gjennom at den ble bygslet til to leilendinger. Seinere ble disse halvpartene igjen delt, henholdsvis i 1750 og 1790, og fra [[1820]]-åra kan vi si at oppstykkinga akselererte. Fra den minnelige utskiftninga den 12/11 [[1853]], var det ikke mindre enn 8 oppsittere på gården. Før denne utskiftinga, ble engslåttene høstet i fellesskap etter skyld. Forretningen i 1853 gjaldt bare heimemarka, og det ble fastsatt at den skulle omfatte området mellom tverrskjellet med Nedre Sama i nord, Harstadskjellet i øst og Kulsengskjellet og Bergselva i vest like til en sving i elva, hvor grensa mot utmarka i sør ble avmerket med steiner. Oppsitterne ble enige om først å dele området vest for bygdevegen, Storåkrene og Samalia i like mange teiger som det var brukere på gården. Dette utgjorde kjernen i den oppdyrkede innmarka, og teigene skulle da gå fra bygdevegen til øverst i Samalia. Så; den øvrige dyrkbare heimemarka, Harstadåsen og Samamyra hver for seg, etter følgende prinsipp: Hvert område ble først delt i to like parter. Dernest ble disse partene igjen delt i teiger mellom det antall oppsittere som sammen brukte en halvpart i gården.(l.nr. 119 og 122 med fem brukere på den ene side, og l.nr, 120 og 123 med tre brukere på den annen). Slik oppsto 43 teiger i heimemarka foruten gårdsgrunnteigene. Utmarka skulle fremdeles brukes i fellesskap. | Fra [[1714]] ble gården delt gjennom at den ble bygslet til to leilendinger. Seinere ble disse halvpartene igjen delt, henholdsvis i 1750 og 1790, og fra [[1820]]-åra kan vi si at oppstykkinga akselererte. Fra den minnelige utskiftninga den 12/11 [[1853]], var det ikke mindre enn 8 oppsittere på gården. Før denne utskiftinga, ble engslåttene høstet i fellesskap etter skyld. Forretningen i 1853 gjaldt bare heimemarka, og det ble fastsatt at den skulle omfatte området mellom tverrskjellet med Nedre Sama i nord, Harstadskjellet i øst og Kulsengskjellet og Bergselva i vest like til en sving i elva, hvor grensa mot utmarka i sør ble avmerket med steiner. Oppsitterne ble enige om først å dele området vest for bygdevegen, Storåkrene og Samalia i like mange teiger som det var brukere på gården. Dette utgjorde kjernen i den oppdyrkede innmarka, og teigene skulle da gå fra bygdevegen til øverst i Samalia. Så; den øvrige dyrkbare heimemarka, Harstadåsen og Samamyra hver for seg, etter følgende prinsipp: Hvert område ble først delt i to like parter. Dernest ble disse partene igjen delt i teiger mellom det antall oppsittere som sammen brukte en halvpart i gården.(l.nr. 119 og 122 med fem brukere på den ene side, og l.nr, 120 og 123 med tre brukere på den annen). Slik oppsto 43 teiger i heimemarka foruten gårdsgrunnteigene. Utmarka skulle fremdeles brukes i fellesskap. | ||
Det som var så framsynt med denne utskiftningen, som vart leda av lensmann Gylche og [[Peder Aas]], [[Harstadhamn]], var at et så stort område ble tatt inn i forretningen. Her ble mulighet for nydyrking, og det ble derfor ikke aktuelt med noen offentlig utskiftning før i 1890-åra. I mellomtida gikk oppstykninga av gården sin gang. I alt 12 bruk og 6 parseller deltok i den offentlige forretningen som sluttet 26/5 [[1897]]. På grunn av Øvre Samas uensartede innmark, var det umulig å gjennomføre noen samling av eiendommene. Brukene fikk 2 – 4 innmarksteiger og en teig i den dyrkbare heimeutmark, som nå ble tatt inn sør for den gamle innmarksgrensa. Gårdens utmark ble offentlig utskiftet i [[1933]]. I [[1926]] hadde gården Øvre Sama hele 13 bruk og en rekke større og mindre fraskilte parseller. | Det som var så framsynt med denne utskiftningen, som vart leda av lensmann Gylche og [[Peder Aas (1809–1890)|Peder Aas]], [[Harstadhamn]], var at et så stort område ble tatt inn i forretningen. Her ble mulighet for nydyrking, og det ble derfor ikke aktuelt med noen offentlig utskiftning før i 1890-åra. I mellomtida gikk oppstykninga av gården sin gang. I alt 12 bruk og 6 parseller deltok i den offentlige forretningen som sluttet 26/5 [[1897]]. På grunn av Øvre Samas uensartede innmark, var det umulig å gjennomføre noen samling av eiendommene. Brukene fikk 2 – 4 innmarksteiger og en teig i den dyrkbare heimeutmark, som nå ble tatt inn sør for den gamle innmarksgrensa. Gårdens utmark ble offentlig utskiftet i [[1933]]. I [[1926]] hadde gården Øvre Sama hele 13 bruk og en rekke større og mindre fraskilte parseller. | ||
== Mange bruk og eiere == | == Mange bruk og eiere == | ||