Sambandet Norge Sovjetunionen avdeling Harstad og omland: Forskjell mellom sideversjoner

Mandag 19. mai [[1980]] presenterte [[Harstad Tidende]] en sak fra en gruppe som sa de ville starte et '''[[vennskapssamband mellom Harstad og Sovjetunionen]]''' med formål «å gjøre Norge kjent i [[Sovjetunionen|Sovjet]] og vise versa». Avisa kunne også informere om at det var [[LO]]-formann [[Tor Halvorsen]] som var formann i sambandets råd. Rådets primæroppgave var å trekke opp de store linjer for sambandets arbeid.  

Som for ytterligere å sukre pillen ble det nevnt at organisasjonen også arrangerte studie- og feriereiser. For eksempel planla [[Lenvik]]-avdelingen en tre ukers ferietur til Svartehavet; til en pris på i overkant av 3000 kroner per deltaker, inklusive full pensjon.

Den nye lokal-foreningen med base i Harstad så for seg å skulle dekke [[Sør-Troms]] og den delen av nordre [[Nordland]] som naturlig sognet til regionen.

Møtet på [[Hotell Viking (Harstad)|hotell Viking]] tirsdag 20. mai, samlet et 20-talls mennesker, hvorav 14 tegnet seg som medlemmer av Sambandet Norge Sovjetunionen Harstad og omland. Til formann i styret ble valgt [[Jon Christensen,]] [[Sørvik]], [[Gunnar E. Kristiansen]] ble sekretær og [[Laila Thorsen]] fikk seg pålagt vervet som kasserer. Varamenn ble [[Ulrik Bolle]] og [[Kornelius Kristiansen]]. Revisor: [[Erling Hveding]], Ulvik i [[Tjeldsund]].  I Harstad Tidende 21. mai ble det opplyst at foreningen i hvert fall hadde 17 medlemmer «på vent» i [[Skånland]] og [[Kvæfjord]].

17. oktober 1980 skrev Harstad Tidende at 12 lokale musikere; [[Samasjyen Jazz]], v[[isegruppa Vindfang]] og trubaduren [[Dag Kajander]] skulle til [[Russland]] søndag 26. oktober. Til gjengjeld ville Harstad få besøk av «en gruppe russiske folklore-kunstnere» i tiden 6. – 8. november. «Våre musikere» var forestilt å skulle konsertere i kulturpalasset i Murmansk med plass til 1000. De fem artistene fra Murmansk skulle få opptre i [[Harstad samfunnshus|Samfunnshuset i Harstad]], hvor det den gang var plass til om lag 400.

Noen dager seinere sto et innlegg fra [[Sveinung Haukland]] på trykk i Harstad Tidende. Han oppfordret der musikerne om å bli hjemme. Hauklands hovedargument var at Norge ikke deltok i [[Moskva-OL]], men var blitt med på en internasjonal boikott i protest mot Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. Haukland forteller at han hadde deltatt på møtet der Sambandets lokal-avdeling ble stiftet, som journalist for avisa [[Klassekampen]], (som den gang var «husorgan» for [[AKP(ml)]] med [[Sigurd Allern]] som redaktør).  

Turen gikk med fly fra [[Evenes]] via [[Kirkenes]]. De hadde John Christensen med som reiseleder; formannen i lokalavdelinga av Sambandet Norge Sovjetunionen. Han var kanskje den som var mest glad for at Samasjyen jazz var med. Christensen fikk nemlig kofferten sin forbyttet på turen, og der hadde han alle medisinene sine, men altså – heldigvis var dr. [[Børge Ytterstad]] med, så det gikk bra.

Det ble en ikke altfor trivelig busstur inn i Russland. Saken var at bussen nok ikke ville gått gjennom det norske biltilsynets kontroller. Men de kom da fram til [[Nikkeli]]. Herfra gikk turen videre med tog mot Murmansk, som på norsk kan oversettes med myrlandet. I verdens største by nord om polarsirkelen ble de innkvartert på hotell Severnaya i rimelig nærhet til sentrum av byen. Her fikk de en foreløpig orientering av folk fra byens kulturliv om hva som ventet dem; bedriftsbesøk med opptreden, besøk på kulturpalassene (byen hadde tre enorme bygg til formålet den gang). En tur innom byens musikkonservatorium og en rundtur til severdigheter skulle de og bli til del. Mye av opplevelsen på sightseeingen forstår vi besto i en noe uforståelig sensur på det å fotografere. Avisa [[Lofotposten]] forteller endog at mange av filmene de tok var «blanke» da de skulle fremkalles.  

Det ble møter med flere vanskelig begripbare annerledesheter. Ett var det nå at pensjonsalderen var adskillig lavere her enn hjemme i Norge. Det at folk hadde vesentlig bedre lønns- og feriebetingelser enn i resten av Sovjetunionen var heller ikke helt enkelt å forstå, selv om det ble forklart med at det var vanskeligere levekår i arktiske strøk.

Da de forlot hotellet siste dag ventet han dem; løp foran og ved siden av bussen til jernbanestasjonen. Der ville han hjelpe med å bære vesker og kofferter inn i det ventende toget. Endelig skulle han få sin belønning for sin generøsitet. Nordmennene var blitt glad i den beskjedne guttungen. Han ble noen rubler rikere, og han ble overlesset med kulepenner, notisbøker og andre småting fra «vesten».

Så led det mot «Ungdomskulturuka» i desember. Og der trødde Samasjyen til med «From Harstad to Murmansk with jazz» sammen med Dag Kajander og «Vindfang» assistert av Helge Austheim og «Danseloftet».

Sambandsavdelingen i Harstad fikk ingen flere tilbud om å sende kulturpersoner til Sovjetunionen. Hva det skyldtes vet man jo ikke, men helt usannsynlig er det vel ikke om man legger til grunn den noe brogete musikerstand denne lokalavdelinga syntes å råde med.  

Kilder:

*«Sambandet Norge-Sovjetunionen har fått sin lokalavdeling i Innherred» i Indherreds folkeblad og Verdalingen 28. mars 1980.

*«Sambandet Norge-Sovjetunionen» i Levanger-Avisa 10. april 1980.

*«Med Samasjyen Jazz til vakre jenter i Murmansk» i Nordlys 15. november 1980.