Sanna (Træna gnr. 4)

Sanna (også Sande, av gno. m. pl. Sandar; oppr. Træna, av gno. Þriðna) er en gård i Træna kommune, Nordland. Gården omfatter øyen Sanna samt omliggende holmer og skjær. Sanna har hatt bosetning i 9.000 år, og er således et rikt arkeologisk funnsted. Sanna er kjent for hustufter fra stenalderen, for Kirkehellaren og for fjellet Trænstaven, som er et viktig landemerke langs nordfarleden. Øyens bebyggelse kalles Sannagården, som fra gammel tid er vært tett bebygget og befolket. Mens Sanna før var et mellomviktig sted langs Helgelandskysten, har øyen mistet innbyggere til nærliggende Husøya som følge av nedgang i fiskeriene. Gården hørte frem til 1950-årene til Husbygodset.

Sanna
Fylke:	Nordland
Kommune:	Træna
Gnr.:	4

Fra venstre sees fjellene Gumpen, Saufjellet, Mjåtind, Breitind og Trænstaven. Under Saufjellet sees Kirkehellaren. Bildet er tatt på Husøya

Trenen i kartet Norlandia fra rundt 1750

Bruk

Bruk

Bruk nr. 1-12 og 14-15 er egentlige bruk, og har herunder andeler i Sannas jordsameie (utmark).

• 4/1: Sande
• 4/2: Sande
• 4/3: Sande
• 4/4: Sande
• 4/5: Sande
• 4/6: Sande
• 4/7: Sande
• 4/8: Sande
• 4/9: Sande
• 4/10: Sande
• 4/11: Sande
• 4/12: Sande
• 4/14: Fløtum/-tun
• 4/15: Stavheim

Bolig- og nausttomter

Bruk nr. 13, 16-38 og 53-76 er i hovedsak bolig-, naust- og andre slags tomter.

• 4/13: Fjellmo
• 4/16: Veium
• 4/17: Staulen av Sanne
• 4/18: Sjøberg av Sande
• 4/19: Nystad
• 4/20: Myrvang
• 4/21: Skoletomten
• 4/22: Vannstad av Sand
• 4/23: Kirkegård
• 4/24: Kirkegård
• 4/25: Rokstad av Sanne
• 4/26: Sandstøbakken
• 4/27: Nyheim av Sanna
• 4/28: Soltun av Sanna
• 4/29: Bakkebu
• 4/30: Bergheim
• 4/31: Solstad
• 4/32: Isstad av Sande
• 4/33: Vågen av Sande
• 4/34: Sjåhaugen av San
• 4/35: Sanna Kirkegård
• 4/36: Bergly av Sanna
• 4/37: Vannastad II av
• 4/38: Buvoll av Sande
• 4/53: Vannstad II
• 4/54: Sjøberg
• 4/55: Bergly
• 4/56: Vangen
• 4/57: Solstad
• 4/58: Synsvollen
• 4/59: Trænbu
• 4/60: Sandbakken
• 4/61: Mærehella
• 4/62: Laloft
• 4/63: [navnløst]
• 4/64: [navnløst]
• 4/65: [navnløst]
• 4/66: [navnløst]
• 4/67: [navnløst]
• 4/68: [navnløst]
• 4/69: [navnløst]
• 4/70: [navnløst]
• 4/71: [navnløst]
• 4/72: [navnløst]
• 4/73: [navnløst]
• 4/74: [navnløst]
• 4/75: [navnløst]
• 4/76: [navnløst]

Fortidsminnetomter

Bruk nr. 39-52 er fortidsminner som Tromsø Museum har tilegnet seg. De ble den 21. mars 1974 utskilt fra bruk nr. 1-12 og 14-15. I møte av den 5. juni 1973 ble det mellom Karl Vibe-Müller og grunneierne oppnådd enighet om salg. Grunneierne skal til sammen ha fått rundt 115.000 kroner for 87.700 m² utmark, hvorav 5.100 m² var avstått av godseier K. Gidtske. «Vi har som skylddelingsmenn benyttet navnet FORNMINNE på samtlige skylddelinger», skrev Leif Holmen for øvrig i et brev til Vibe-Müller.

• 4/39: Forminne hellarv [fra b.nr. 1]
• 4/40: Forminne hellarv [fra b.nr. 2]
• 4/41: Fornminne hellar [fra b.nr. 3]
• 4/42: Fornminne hellar [fra b.nr. 4]
• 4/43: Fornminne [fra b.nr. 5]
• 4/44: Fornmunne hellar [fra b.nr. 6]
• 4/45: Fornminne hellar [fra b.nr. 7]
• 4/46: Fornminne hellar [fra b.nr. 8]
• 4/47: Fornminne heller [fra b.nr. 9]
• 4/48: Fornminne hellar [fra b.nr. 10]
• 4/49: Fornminne hellar [fra b.nr. 11]
• 4/50: Fornminne hellar [fra b.nr. 12]
• 4/51: Fornminne hellar [fra b.nr. 14]
• 4/52: Fornminne hellar [fra b.nr. 15]

Innbyggere i utvalg

• Christen Mechlenborg (1802-1849)
• Martha Mechlenborg (1830-1891)
• Barbro Jensdatter (1810-1857)
• Anette Zahl Jensen (1885-1968)