Seteritak: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygning med seteritak på Kolsås stasjon|Pål Giørtz}} {{thumb|702 Haslum st. Bærumsbanen - no-nb digifoto 20150819...) |
(bedre bilde) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gjesvold Gjesvål, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T355 01 0005.jpg|Seteritak på [[Glesvål (gård i Orkdal)|Gjesvål gård]] i [[Orkdal]]|Johan Meyer /[[Riksantikvaren]]}} | |||
{{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | {{thumb|Kolsås stasjon 20160831.jpg|Stasjonsbygning med seteritak på [[Kolsås stasjon]]|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]}} | ||
'''[[Seteritak]]''', også skrevet som [[svensk]]: '''säteritak''', også kalt '''italiensk tak''', er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak. | '''[[Seteritak]]''', også skrevet som [[svensk]]: '''säteritak''', også kalt '''italiensk tak''', er en [[barokk]] taktype, hvor det i et større [[valmet tak]] er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak. | ||
Sideversjonen fra 20. sep. 2016 kl. 05:53
Seteritak, også skrevet som svensk: säteritak, også kalt italiensk tak, er en barokk taktype, hvor det i et større valmet tak er innsatt et vertikalt område – en ekstra, inntrukket loftsetasje, som igjen er dekket med et mindre valmtak.
Seteritaket er med på å gi bygninger en større og rankere høyde, og ble mye brukt på svenske setegårder (säterier) på slutten av 1600-tallet og inn på 1700-tallet. Taktypen fikk en viss utbredelse i Trøndelag og Trondheim på 1700-tallet, og finnes i dag bevart bl.a. på Bakke gård i Trondheim og Gjesvål i Orkdal.
Byggestilen er ellers lite brukt i Norge, bortsett på forstadsbanene i Oslo, hvor Erik Glosimodt tegnet stasjonbygninger på Ekebergbanen med seteritak, og dette ble kopiert på Bærumsbanen, og senere Kolsåsbanen.