Sibille Sørum
Sibille Kristoffersdatter Sørum (født i Vivestad i nåværende Re kommune ca. 1772, død i Våle (nå i Re kommune) 4. november 1837) var bondekone og en kjent haugianer. Hun er blitt beskrevet som en «Profetinde, en Prædikant og en visdomsfuld Kvinde.»[1]
Hun var datter av gardbrukerparet på Søndre Langved i Vivestad, Kristoffer Larsen (1737-1810) og Gunhild Paulsdatter Kongslund (Nordre Fossan) (1737-1814). Sibille var nummer fire av en søskenflokk på seks.[2]
Sibille giftet seg i 1802 med enkemannen Ole Andersen (1745-1825), gardbruker på Nordre Sørum i Våle. De fikk to sønner, Mathias (født 1803) og Anders (født 1804). I 1827 solgte Sibille og odelsgutten Mathias gården til Anders. Sibille hadde opphold på gården til sin død.[3]
I følge hennes egen beretning ble Sibilles religiøse omvendelse tilskyndet av en annen haugiansk predikant fra samme bygda, Gunhild Høyjord.[4] Det skjedde en søndag i 1802. Kort tid etter begynte Sibille med sin egen forkynnende virksomhet. Hun holdt oppbyggelser først og fremst i heimbygda, men også i distriktene rundt.
Etter mannens død fikk familien vanskelig for å få endene til å møtes. På et tidspunkt skal fogden ha tatt pant i kyrne på gården. Da ble det satt i gang innsamling til i den haugianske vennekretsen i Eiker, Drammen, Christiania og bygdene rundt, og situasjonen ble reddet.