Sigurd Ibsen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (lenke, Tancred Ibsen (1893–1978))
Ingen redigeringsforklaring
Linje 6: Linje 6:
Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i [[Indredepartementet]]s utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om [[unionsoppløsningen]].  
Sigurd Ibsen var ansatt i den norsk-svenske utenrikstjeneste i årene 1884 til 1890. Han ble i 1899 ekspedisjonssjef i [[Indredepartementet]]s utenriksavdeling og var her med på å bygge opp en utenrikstjeneste, han ble i 1902 medlem av den andre konsulatkomité og var sentral i debatten om [[unionsoppløsningen]].  


Som norsk statsminister i Stockholm i [[Francis Hagerups andre regjering|Francis Hagerups samlingsregjering]] i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen, selv om han støttet at unionen skulle bli oppløst. Ibsen ønsket en unionsoppløsning gjennom forhaandlinger med Sverige, men den politiske viljen i Norge på dette tidspunktet krevde handing.
Som [[Norges statsminister i Stockholm|norsk statsminister i Stockholm]] i [[Francis Hagerups andre regjering|Francis Hagerups samlingsregjering]] i årene 1903 til 1905 var han meget imot den linje som ble valgt for unionsoppløsningen, selv om han støttet at unionen skulle bli oppløst. Ibsen ønsket en unionsoppløsning gjennom forhaandlinger med Sverige, men den politiske viljen i Norge på dette tidspunktet krevde handing.


Da [[Christian Michelsen]] dannet regjering mars 1905, falt Ibsen derfor ut av politikken. En viktig faktor for dette kan også ha vært at han hadde hatt praktisk talt hele sin oppvekst utenfor Norge, og til tross for at han var sønn av Henrik Ibsen fikk han ikke skikkelig innpass i de rette politiske kretser i Norge. I 1906 ble valgt til medlem av den faste voldgiftsdomstolen i Haag, og dette opplevde han som en internasjonal anerkjennelse for det han hadde arbeidet for. Men i Norge var han etter 1905 utenfor, uønsket og stort sett misforstått.
Da [[Christian Michelsen]] dannet regjering mars 1905, falt Ibsen derfor ut av politikken. En viktig faktor for dette kan også ha vært at han hadde hatt praktisk talt hele sin oppvekst utenfor Norge, og til tross for at han var sønn av Henrik Ibsen fikk han ikke skikkelig innpass i de rette politiske kretser i Norge. I 1906 ble valgt til medlem av den faste voldgiftsdomstolen i Haag, og dette opplevde han som en internasjonal anerkjennelse for det han hadde arbeidet for. Men i Norge var han etter 1905 utenfor, uønsket og stort sett misforstått.
Skribenter
95 088

redigeringer