SigvartSørensen-sofaen

SigvartSørensen-sofaen finnes i mange hjem i Redalen og bygdene omkring. Av og til dukker den opp på auksjoner, frambys som "Biri-sofa". Lokalt kalles den ofte Sigvart-sofa etter ham som lager de fleste av dem. I Follebu i Gausdal ble det laget en tilsvarende sofa som kalles Sørensen-sofa. Både den og andre etterligninger dukker også opp på auksjoner i distriktet under fellesbetegnelsen "Biri-sofa". Egentlig er det enkelt å skille dem fra hverandre, selv om de ble laget av far og sønn og sønnens svigerfar. Det er altså en sammenheng!

Sørensen-sofaen og Sigvart-sofaen er laget nesten over samme lest. Det er ikke så rart når en tenker på at Sørensen er far til Sigvart. Begge født i Follebu i Østre Gausdal, men sønnen kom til Redalen. Deres sofaer og andre etterligninger og kopier er enkle, lette treseters sofaer laget av bjørk. Det finnes tilsvarende stoler, bord, gyngestoler og fireseters sofa, men disse er veldig sjeldne. De fremstår ikke som typiske bondemøbler, men har et mer bymessig preg, nærmest biedermeier. Møbeltypen kalles også kanapé, som er en sofa som ser ut som den er satt sammen av flere stoler, vanligvis tre stykker. Det første det er naturlig å spørre om er hvor ideen til disse spesielle sofaene kommer fra, for de er ganske særegne for bygdene rundt nordenden av Mjøsa – så langt vi vet.

Sofaer og stoler laget av Peder Sørensen Moen i Follebu kalles gjerne Sørensen-sofa eller Sørensen-stol. Peder Sørensen var født på Moen i Follebu i 1799. Faren Søren Torstensen Moen, solgte Moen til sin svigersønn, Jon Auset, tok føderåd og dro til Hokksund hvor han slo seg ned som baker. Peder kom tilbake til Moen og vokste opp der, kanskje som en del av farens føderåd. I 20 års alderen dro han nord i Gudbrandsdalen og gikk i treskjærerlære. Senere kom han til Oppdal. Etter mange års opphold på disse stedene kom Peder Sørensen tilbake til Follebu, hvor han i 1838 giftet seg med Synnøve Olsdatter Liumstuen, født 1809. I mange år bodde de på en husmannsplass ovenfor Lium, men fikk så leid plassen Toftsveen der de var i tiden 1850-1870. Kjøkkenet i Toftsveen var hans verksted. Om kvelden åpnet de kjellerlemmen og sopte flis og brask ned. Neste morgen kunne det hentes opp som velegnet oppfyringsved. Peder og Synnøve hadde flere barn. I 1865 nevnes to gutter og ei jente som hjemmeværende. Det hjalp ikke hvor dyktig og flittig Peder Sørensen var, han greide likevel ikke å forsørge familien med den lave betalingen han fikk for sitt arbeid. I 1880 fikk han kroner 5,50 for en sofa. De 20 årene de bodde i Toftsveen mottok han fattighjelp. I 1870 hadde Søre Follebu fattigfjerding ferdig sin fattigstue på bakken like ved Vonheim. Der fikk Peder Sørensen og andre fattige flytte inn, og der fortsatte han arbeidet. Med ei handkjerre full av sofaer og stoler dro han av og til, til Lillehammer og solgte varene der. Derfor finnes det mange Sørensen-sofaer både i Fåberg og til dels i Biri, Redalen og Snertingdal. Peder Sørensen døde 1883. Den eldste sønnen Sigvart Pedersen, gikk i farens fotspor som snekker og treskjærer, og nevnes i 1865 som ugift sønn og snekker i Toftsveen. Ti år senere, under folketellingen i 1875, finner vi Sigvart Pedersen igjen som husmann og snekker i Snekkerhagen under Roli i Redalen. Biringene hadde fått sin "Sigvart-sofa".

De fleste Sørensen-sofaene er beiset og overstrøket med politur. Sofaen har utskjæringer på øvre og midtre ryggstykket. Øvre ryggstykke og frontstykket er rettskåret, mens midtre ryggstykke er formskåret over og under. Utskjæringene består av akantusranker, bladformer og skraveringer. En sol-rose går ofte igjen midt på øvre ryggstykke og frontstykke, på siden av disse er det loddrette skraveringer. De ytre ryggstolpene stikker opp over øvre ryggstykket. Frambeina er rette og dreide på de aller fleste, mens bakbeina er firkantede og svakt buet.

Sigvart Pedersen født 1840, kom til Biri rundt de tider hans foreldre havnet på fattigstuen i Follebu, etter 1870. Om han kom i arbeid hos Hans Larsen Hankebakken, født 1817, eller om han traff hans datter Agnete Hansdatter, født 1845, på annen måte er uvisst. I hvert fall giftet de seg rundt 1872 og slo seg ned på plassen Snekkerhagen under Roli i Redalen. Under folketellingene i 1875, 1891 og 1900 bodde Sigvart med familie på Snekkerhagen. Av barn nevnes: Sina født 1873, Mina født 1877 og Olga født 1882. Sigvarts svigerfar Hans Larsen, var også snekker og deltok i produksjonen av "Biri-sofaen". Det sies at han var mer nøye enn Sigvart, og at det derfor var Sigvart som laget de fleste sofaene. Hans og Sigvart laget også stoler og enkelte bord. Hans Larsen og hustru Mari Andersdatter, født 1816, var husmannsfolk i Hankebakken under Amundrudengen i Redalen. På sine eldre dager kom også de til Snekkerhagen under Roli i Redalen.

De fleste Biri-sofaene, enten de er laget av Hans eller Sigvart er beiset og overstrøket med politur* eller olje. I dag er mange av dem avlutet og mønsteret framstår ikke så tydelig som opprinnelig. Det sies at Hans laget de fineste sofaene, men Sigvart laget de fleste. I så fall går det kanskje an å skille de fra hverandre på detaljer i skjæringene. Utskjæringene veksler mellom akantusranker, bladformer og skraveringer. De finnes på øvre og midtre ryggstykke og på frontstykket på setet. Øvre ryggstykket er rett, mens midtstykket er formskåret i underkant. Ryggstolper og frambein kan være utskaåret med bladformer, men er også blanke. De ytre ryggstolpene stikker opp over øvre ryggstykke. Frambeina er firkantede, rette eller svakt buet. Bakbeina er firkantede og rette. Armlenene har variert mengde utskjæringer. De fleste har små utskjæringer ytterst, noen er helt blanke, mens andre kan ha mange utskjæringer. Sofaene ser ut til å være laget etter samme mål, litt større og kraftigere enn Sørensen-sofaen. Utskjæringene varierer i mengde og utforming fra sofa til sofa. Noen faste mønstre går ofte igjen, men det virker som om mønsteret har blitt til underveis.

*Politur: løsning av skjellakk i sprit til polering av tre (møbelpolitur) og metaller, slik at de får en tynn, gjennomsiktig og glansfull hinne på overflaten.

Både Sørensensofaen og Birisofaen havnet i hjem utenfor den bygda de ble laget i, særlig da i nabobygdene ved nordenden av Mjøsa. For biringene ble birisofaen ett av flere kjennetegn for bygda, lik de senere "Birimøbler" og "Biritapet". Sigvartsofaen døde ut med Sigvart Pedersen, og muligheten til å skaffe seg et slikt møbel ble bare mulig ved å gå på auksjon, eller lage kopier. I Biri er det flere som har laget sofaer med Sigvartsofaen som forbilde, blant annet Arne Hauge og Helge Bratberg.

Verken Birisofaen eller Sørensensofaen er noen gode sittemøbler. I dag står de helst til pynt og vitner om en tid da bygdehåndverk var viktig og nødvendig. Man gikk ikke til Bohus eller IKEA når man trengte et møbel, man gikk til en av bygdas snekkere. Ønsker man seg en slik sofa i dag må man gå på auksjon, og da må man også være villig til å punge ut med 6000 til 12000 kroner, avhengig av tilstand. Selv om det er lenge siden de ble laget, er det rart å tenke på at de fikk fra 5 til 25 kroner for å lage dem, i deres tid i beste fall en dagslønn. Til og med på Biri finnes det mange Birisofaer som egentlig er Sørensensofaer. To enkle forhold skiller dem fra hverandre: Sørensensofaen har som regel dreide frambein og Birisofaen har firkantede bein og aldri dreide. Tverrbrettet under setet på Birisofaen er formskåret i underkant, mens brettet på Sørensensofaen i de fleste tilfelle er rettskåret. Så da så!

Kilder

  • Torvild Sveen
  • Evy Valdresstuen