Sisselrot i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Opprettet artikkel i Østfoldflora-serien.)
 
m (Teksterstatting – «Kategori:Østfold» til «Kategori:Østfold fylke»)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| navn          =Sisselrot  
| navn          =Sisselrot  
| latinsknavn  =''Polypodium vulgare'' L.
| latinsknavn  =''Polypodium vulgare'' L.
| bilde        =  
| bilde        =Sisselrot_BH.JPG
| bildetekst    =  
| bildetekst    =Guttormsvauen, Hvaler. Dato: 2.3.2008
Foto: Bård Haugsrud
| oppdatert    =2.9.2022
| oppdatert    =2.9.2022
| kart5x5      =Polypodium_vulgare.png
| kart5x5      =Polypodium_vulgare.png
Linje 20: Linje 21:
Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger.
Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger.
==Oppdagelseshistorikk==
==Oppdagelseshistorikk==
Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille<ref>Wille, Nordal 1973. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683560 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først publisert fra Spydeberg av [[Jacob Nicolai Wilse]] i 1779<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248017}}.</ref>.
Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille<ref>Wille, Nordal 1973. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/318683560 digitalt] på GBIF.</ref>. Arten er først publisert fra Spydeberg av [[Jacob Nicolai Wilse]] i 1779<ref name=":0">Wilse, Jacob Nicolai 1779. ''Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende''. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016091248017|side=131}}.</ref>.
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom==
Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän<ref>Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. ''Bohusläns Flora''. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.</ref>.
==Forvaltningsstatus==
==Forvaltningsstatus==
Arten er livskraftig (LC) nasjonalt<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot ''Polypodium vulgare'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14435 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref> og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er truet.  
Arten er livskraftig (LC) nasjonalt<ref>Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot ''Polypodium vulgare'' for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14435 Nettside] hos Artsdatabanken. </ref> og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er nevneverdig truet.  
==Kulturhistorie==
==Kulturhistorie==
Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"<ref name=":0" />. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052600013}}.</ref>.
Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"<ref name=":0" />. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot<ref>Høeg, Ove Arbo 1976. ''Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973''. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052600013|side=527}}.</ref>.
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
<references />
<references />
Linje 36: Linje 37:
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Østfoldflora]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Planter]]
[[Kategori:Østfold]]
[[Kategori:Østfold fylke]]

Nåværende revisjon fra 1. jan. 2024 kl. 09:35

Sisselrot
Polypodium vulgare L.
Sisselrotfamilien
Sisselrot BH.JPG
Guttormsvauen, Hvaler. Dato: 2.3.2008

Foto: Bård Haugsrud

Kart og graf oppdatert: 2.9.2022
Polypodium vulgare.png
222 av 228 5x5 km-ruter
Polypodium vulgare 1.png
1983 av 4680 km-ruter
2022 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 1779
Sist funnet: 2022

Sisselrot er spontan, flerårig, svært vanlig art med vid utbredelse i Østfold.

Hyppighet og utbredelse

Sisselrot er svært vanlig i 5x5 km-skalaen og svært vanlig i 1x1 km-skalaen med vid utbredelse i Østfold[1][2].

Økologi

Sissel vokser i berg, gjerne kalkfattig, på åpen kalkfattig grunnlendt lyng- og lavmark. Og i kyststrøk av Østfold så inngår den gjerne også i fattig grunnlendte furuskoger.

Oppdagelseshistorikk

Sisselrot ble først samlet fra Hobøl 1873 av Nordal Wille[3]. Arten er først publisert fra Spydeberg av Jacob Nicolai Wilse i 1779[4].

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

Det antas at sisselrot har hatt stabil utbredelse og populasjoner over lang tid. Det støttes av kunnskapen om arten i Bohuslän[5].

Forvaltningsstatus

Arten er livskraftig (LC) nasjonalt[6] og samme vurdering er det for Østfold da arten er vanlig i naturtyper som ikke er nevneverdig truet.

Kulturhistorie

Wilse skriver om sisselrot "Sidsel-rod er bekient af sin megen Sødhed, som dog blir til Bitterhed, naar roden koges længe"[4]. I Aremark har navnet stensøte blitt brukt om sisselrot[7].

Kilder og litteratur

  1. Artsdatabanken. Sisselrot i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
  2. Østfold botaniske forening. Sisselrot i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
  3. Wille, Nordal 1973. Herbarieark digitalt på GBIF.
  4. 4,0 4,1 Wilse, Jacob Nicolai 1779. Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershuus-Stift udi Norge og i Anledning deraf adskillelige Afhandlinger og Anmerkninger deels i Norge i Almindelighet, deels dens Østre Kant i Særdeleshet vedkommende. - Schwach, Christiania. 588s. + 2 kart. [Nytrykk Halden 1920]. Digital versjonNettbiblioteket.
  5. Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
  6. Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av sisselrot Polypodium vulgare for Norge. Rødlista for arter 2021. Nettside hos Artsdatabanken.
  7. Høeg, Ove Arbo 1976. Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Universitetsforlaget, Oslo. 751s. Digital versjonNettbiblioteket.

Eksterne lenker