Sjøgata 11 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
== Slakter Aune ==
== Slakter Aune ==
[[Fil:Sjøgata 11.jpeg|Slakter Tinus Aune i sine velmaktsdager. Til venstre skimter vi Janssons hotel, bortover gaten Sjøgata 9 og 7. Tidlig 1920-tall.|thumb]]
[[Fil:Sjøgata 11.jpeg|Slakter Tinus Aune i sine velmaktsdager. Til venstre skimter vi Janssons hotel, bortover gaten Sjøgata 9 og 7. Tidlig 1920-tall.|thumb]]
[[Fil:Sjøgata 11.jpg|Forretningen har ikke et riktig så glamorøs utseende lenger, nesten 50 år senere. Til høyre ser vi Sjøgata 6. Ca. 1958 |thumb]]
I 1919 overtok slakter og skipshandler Tinus Aune som kom fra Skippergata 15. Han bygde opp byens desidert største skipshandel med leveranser til turistskip, handelsskip og ishavs-ekspedisjoner. Han hadde dessuten en betydelig eksport av vilt og reinsdyrkjøtt. Han drev forretningen til sin død i 1942.  
I 1919 overtok slakter og skipshandler Tinus Aune som kom fra Skippergata 15. Han bygde opp byens desidert største skipshandel med leveranser til turistskip, handelsskip og ishavs-ekspedisjoner. Han hadde dessuten en betydelig eksport av vilt og reinsdyrkjøtt. Han drev forretningen til sin død i 1942.  



Sideversjonen fra 7. des. 2012 kl. 13:23

Sjøgata 11 i Tromsø ble revet på slutten av 1960-tallet for å gi plass til SAS-hotellet.

Sakfører Wulff

Kjøpmann Johannes Hanssen, f. i Tromsø i 1843, bodde her i 1875 med sin Bergensfødte hustru Jeanette. Noe senere flyttet sakfører Nicolai N. Wulff, f. i Kvæfjord i 1847, inn i en sidebygning. Wulff gjorde seg tidlig bemerket som jurist, men kom først til sin fulle rett som forsvarer. Han skapte en ny forståelse for ”de elendige”, slike som godtfolk var vant til å se ned på. Wulff talte til dommerne om sine klienters oppvekst, problemer og livsforhold på en måte som satte spor i rettspleien her nord. Den store bautasteinen på gravlunden – ”reist av venner” – vitner om at han var høyt respektert av mange. Han døde i 1903.

Slakter Lium

Huset var eid av kjøpmann Paul Olsen Killie fram til 1899, deretter av slakter Henrik Lium, (f.1844 -). Han var gudbrandsdøl, og hadde i 10 år hatt slakterforretning i Strandgata 34. Sammen med broren Nils drev han butikken her opp til en av byens beste slakterforretninger. Henrik Lium ga seg i 1914 pga alder og gikt, da overtok Nils Kirkvik slakteriet, som lå i en sidebygning. Han overdro det videre til slaktermester Olaf Loe i 1917 og fortsatte selv i Storgata 47.

Da Grand hotell brant i 1900, fortsatte Anna Jensen driften her i ”E. C. Hansens pensionat” ved å leie rom for gjestene ute i byen, innrede kafé i kjelleren og motta spisegjester som før. Det nye Grand åpnet i des. 1901.

Henrik Lium og husbestyrerinnen Johanne Hagen fortsatte å bo i huset til 1918, da ble det solgt til Harald Lund. Han solgte fisk, huder og skinn.

Slakter Aune

Slakter Tinus Aune i sine velmaktsdager. Til venstre skimter vi Janssons hotel, bortover gaten Sjøgata 9 og 7. Tidlig 1920-tall.
Forretningen har ikke et riktig så glamorøs utseende lenger, nesten 50 år senere. Til høyre ser vi Sjøgata 6. Ca. 1958

I 1919 overtok slakter og skipshandler Tinus Aune som kom fra Skippergata 15. Han bygde opp byens desidert største skipshandel med leveranser til turistskip, handelsskip og ishavs-ekspedisjoner. Han hadde dessuten en betydelig eksport av vilt og reinsdyrkjøtt. Han drev forretningen til sin død i 1942.

Sønnen Ole fortsatte forretningen til 1945 før han dro til Oslo. Brødrene Terje og Ingvald Aune fortsatte skipshandelen og kjøttforretningen.

I 1965 kjøpte kommunen eiendommen. De solgte videre til Egil Kjær i 1967 og SAS-hotellet så dagens lys.

Matr.nr 11 er ikke i bruk i dag.

Kilder

  • Folketellingen 1865-1910 for Tromsø..
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.