Sjøgata 11 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Linje 15: Linje 15:


== Slakter Aune ==
== Slakter Aune ==
I 1919 overtok slakter og skipshandler Tinus Aune som kom fra Skippergata 15. Han bygde opp byens desidert største skipshandel med leveranser til turistskip, handelsskip og ishavs-ekspedisjoner. Han hadde dessuten en betydelig eksport av vilt og reinsdyrkjøtt. Han drev forretningen til sin død i 1942.  
I 1919 overtok slakter og skipshandler Tinus Aune (1872-1942) eiendommen. Han hadde fra 1903 drevet egen virksomhet i Skippergaten 13-15, som han eide. I 1917 ble denne gården solgt og Aune flyttet for en kort tid til Oslo. Han kom tilbake i 1918/19 og kjøpte Sjøgaten 11. Der bygde han opp byens desidert største skipshandel med leveranser til turistskip, handelsskip og ishavs-ekspedisjoner. Han hadde dessuten en betydelig eksport av vilt og reinsdyrkjøtt, samt byen hurtigste båt "Toto" som ble brukt til leveranse av varer til skipene. Han drev forretningen til sin død i 1942.  


Sønnen Ole fortsatte forretningen til 1945 før han dro til Oslo. Brødrene Terje og Ingvald Aune fortsatte skipshandelen og kjøttforretningen.
Sønnen Ole fortsatte forretningen til 1945. Han dro til Oslo og solgte eiendommen til brødrene Terje og Ingvald Aune, som fortsatte skipshandelen og kjøttforretningen.


I 1965 kjøpte kommunen eiendommen. De solgte videre til Egil Kjær i 1967 og SAS-hotellet så dagens lys.
I 1965 kjøpte kommunen eiendommen. De solgte videre til Egil Kjær i 1967 og SAS-hotellet så dagens lys.

Sideversjonen fra 30. mai 2013 kl. 15:34

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyreSjøgata 11 i Tromsø ble revet på slutten av 1960-tallet for å gi plass til SAS-hotellet.

Sakfører Wulff

Kjøpmann Johannes Hanssen, f. i Tromsø i 1843, bodde her i 1875 med sin Bergensfødte hustru Jeanette. Noe senere flyttet sakfører Nicolai N. Wulff, f. i Kvæfjord i 1847, inn i en sidebygning. Wulff gjorde seg tidlig bemerket som jurist, men kom først til sin fulle rett som forsvarer. Han skapte en ny forståelse for ”de elendige”, slike som godtfolk var vant til å se ned på. Wulff talte til dommerne om sine klienters oppvekst, problemer og livsforhold på en måte som satte spor i rettspleien her nord. Den store bautasteinen på gravlunden – ”reist av venner” – vitner om at han var høyt respektert av mange. Han døde i 1903.

Slakter Lium

Slakter Tinus Aune, ca. 1920

Huset var eid av kjøpmann Paul Olsen Killie fram til 1899, deretter av slakter Henrik Lium, (f.1844 -). Han var gudbrandsdøl, og hadde i 10 år hatt slakterforretning i Strandgata 34. Sammen med broren Nils drev han butikken her opp til en av byens beste slakterforretninger. Henrik Lium ga seg i 1914 pga alder og gikt, da overtok Nils Kirkvik slakteriet, som lå i en sidebygning. Han overdro det videre til slaktermester Olaf Loe i 1917 og fortsatte selv i Storgata 47.

Da Grand hotell brant i 1900, fortsatte Anna Jensen driften her i ”E. C. Hansens pensionat” ved å leie rom for gjestene ute i byen, innrede kafé i kjelleren og motta spisegjester som før. Det nye Grand åpnet i des. 1901.

Henrik Lium og husbestyrerinnen Johanne Hagen fortsatte å bo i huset til 1918, da ble det solgt til Harald Lund. Han solgte fisk, huder og skinn.

Slakter Aune

I 1919 overtok slakter og skipshandler Tinus Aune (1872-1942) eiendommen. Han hadde fra 1903 drevet egen virksomhet i Skippergaten 13-15, som han eide. I 1917 ble denne gården solgt og Aune flyttet for en kort tid til Oslo. Han kom tilbake i 1918/19 og kjøpte Sjøgaten 11. Der bygde han opp byens desidert største skipshandel med leveranser til turistskip, handelsskip og ishavs-ekspedisjoner. Han hadde dessuten en betydelig eksport av vilt og reinsdyrkjøtt, samt byen hurtigste båt "Toto" som ble brukt til leveranse av varer til skipene. Han drev forretningen til sin død i 1942.

Sønnen Ole fortsatte forretningen til 1945. Han dro til Oslo og solgte eiendommen til brødrene Terje og Ingvald Aune, som fortsatte skipshandelen og kjøttforretningen.

I 1965 kjøpte kommunen eiendommen. De solgte videre til Egil Kjær i 1967 og SAS-hotellet så dagens lys.

Matr.nr 11 er ikke i bruk i dag.

Kilder

  • Folketellingen 1865-1910 for Tromsø..
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.