Sjøgata 7 (Tromsø): Forskjell mellom sideversjoner
(kat. + innledning) |
(litt lenker, samt innfører subjekt i noen setninger (for bedre språklig flyt)) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sjøgata 7 (Tromsø)|Sjøgata 7 a og b]]''' i [[Tromsø]] ble bygd rundt 1825. Huset ble revet i 1969 før SAS-utbyggingen. | '''[[Sjøgata 7 (Tromsø)|Sjøgata 7 a og b]]''' i [[Tromsø]] ble bygd rundt [[1825]]. Huset ble revet i [[1969]] før SAS-utbyggingen. | ||
== Dahl == | == Dahl == | ||
Ole Hansen Dahl var født i Vik i Ibestad i 1767 og ble gift med skipperdatter Elen Marthe Wold fra Trondheim. Dahl fikk utmål på tomt her i 1825 og bygde seg hus. Det skal ha vært et av de første med liggende panel, men med typiske empirevinduer. Dahl var også engasjert i skolen i Bankgata 5. Han døde i 1839. Huset ble overtatt av sønnen, kjøpmann Baard Nicolai Dahl (f.ca. 1804-). | [[Ole Hansen Dahl]] var født i Vik i [[Ibestad]] i [[1767]] og ble gift med skipperdatter [[Elen Marthe Wold]] fra [[Trondheim]]. Dahl fikk utmål på tomt her i 1825 og bygde seg hus. Det skal ha vært et av de første med liggende panel, men med typiske empirevinduer. Dahl var også engasjert i skolen i Bankgata 5. Han døde i [[1839]]. Huset ble overtatt av sønnen, kjøpmann [[Baard Nicolai Dahl]] (f.ca. 1804-). | ||
== Dreyer == | == Dreyer == | ||
Kjøpmann Andreas Dreyer, sønn av J.C. Dreyer, starter i 1855 handel med kornvarer, fisk og tran, kolonial- og manufakturvarer. Han hadde brygge litt lenger sør. | Kjøpmann [[Andreas Dreyer]], sønn av [[J.C. Dreyer]], starter i [[1855]] handel med kornvarer, fisk og tran, kolonial- og manufakturvarer. Han hadde brygge litt lenger sør. | ||
Familien Dreyer bodde her i 1865/75, det samme gjorde handelsborger Jonas Andreas Clausen, han skulle senere overta Sjøgata 6. | Familien Dreyer bodde her i 1865/75, det samme gjorde handelsborger [[Jonas Andreas Clausen]], han skulle senere overta [[Sjøgata 6 (Tromsø)|Sjøgata 6]]. | ||
== Friis == | == Friis == | ||
25 år senere hadde urmaker Søren Hjelm Friis overtatt gården og bodde her i 1900 sammen med skomaker August Lindquist, fisker og logivert Tobias Vik og skomakersvennen Hans Oskar Pallo. | 25 år senere hadde urmaker [[Søren Hjelm Friis]] overtatt gården og bodde her i 1900 sammen med skomaker [[August Lindquist]], fisker og logivert [[Tobias Vik]] og skomakersvennen [[Hans Oskar Pallo]]. | ||
I 1875 hadde Søren Friis tatt borgerskap som urmaker i hjembyen. Han var sønn av J. Friis i Storgata 60. | I 1875 hadde Søren Friis tatt borgerskap som urmaker i hjembyen. Han var sønn av J. Friis i Storgata 60. Han forhandlet også Singer symaskiner. Etter hans død i 1910 ble forretningen ført videre av sønnen [[Jacob Friis]]. Enken Laura fortsatte å bo i huset med døtrene Dagny og Laila, det samme gjorde enken [[Laura Holm]]. Andre leieboere i 1916 var torvhandler [[Odin Joakim]] og [[Anna Erlandsen]] i nr 7b, og kjøpmann [[Ole Kalin Olsens]] forretning. Huset var eid av Laura Friis i 1918. | ||
Brobakke & Co kom i 1920 fra nr. 4, kjøpte huder, skinn og pelsverk. | Brobakke & Co kom i 1920 fra nr. 4, kjøpte huder, skinn og pelsverk. Forretningen gikk i likvidasjon i 1929. Torine og Ole Høen drev konfeksjonsforretning her på 1920-30-tallet(?). | ||
== Jakob og Laila Friis == | == Jakob og Laila Friis == | ||
Eid av Laila Friis i 1932. Hjalmar Lund drev kolonialbutikk i nordenden mens Tobakkhuset v/ Hans M. Hanssen (Frys-på-øran) holdt til mot sør. Karoline Borch drev strikkeforretning her i 1932. Sig. B. Olsen drev Film Foto A/S, amatørforretning, på samme tid. | Eid av Laila Friis i [[1932]]. [[Hjalmar Lund]] drev kolonialbutikk i nordenden mens Tobakkhuset v/ [[Hans M. Hanssen]] (Frys-på-øran) holdt til mot sør. [[Karoline Borch]] drev strikkeforretning her i 1932. [[Sig. B. Olsen]] drev Film Foto A/S, amatørforretning, på samme tid. | ||
I 1940 het kolonialbutikken Olav)Føllesdal & (Hjalmar)Lund. ”Bien” Avskrivningskontor, ved Borghild Lukassen holdt også til her da. | I 1940 het kolonialbutikken (Olav) Føllesdal & (Hjalmar)Lund. ”Bien” Avskrivningskontor, ved Borghild Lukassen holdt også til her da. | ||
Arbeider Karl Olsen, sjåfør Haakon og matros Astor Bertheussen, arbeider Nils Andersen bodde alle i 7b i 1940. | Arbeider Karl Olsen, sjåfør Haakon og matros Astor Bertheussen, arbeider Nils Andersen bodde alle i 7b i 1940. | ||
Eid av Jakob og telefonassistent Lajla Friis fra 1941. | Eid av Jakob og telefonassistent Lajla Friis fra 1941. | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Olav Aakre startet opp sin frukt- og grøntomsetning her i 1945, med lager i kjelleren og et lite innsmett mot sør. | Olav Aakre startet opp sin frukt- og grøntomsetning her i 1945, med lager i kjelleren og et lite innsmett mot sør. | ||
Hjalmar Lunds kolonial, Tobakkshuset og pensjonist Lajla Friis holdt ut helt til tiden var ute for dette huset og hele kvartalet. | Hjalmar Lunds kolonial, Tobakkshuset og pensjonist Lajla Friis holdt ut helt til tiden var ute for dette huset og hele kvartalet. | ||
Bygningen ble revet i 1969 før SAS-utbyggingen. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 23. nov. 2012 kl. 13:35
Sjøgata 7 a og b i Tromsø ble bygd rundt 1825. Huset ble revet i 1969 før SAS-utbyggingen.
Dahl
Ole Hansen Dahl var født i Vik i Ibestad i 1767 og ble gift med skipperdatter Elen Marthe Wold fra Trondheim. Dahl fikk utmål på tomt her i 1825 og bygde seg hus. Det skal ha vært et av de første med liggende panel, men med typiske empirevinduer. Dahl var også engasjert i skolen i Bankgata 5. Han døde i 1839. Huset ble overtatt av sønnen, kjøpmann Baard Nicolai Dahl (f.ca. 1804-).
Dreyer
Kjøpmann Andreas Dreyer, sønn av J.C. Dreyer, starter i 1855 handel med kornvarer, fisk og tran, kolonial- og manufakturvarer. Han hadde brygge litt lenger sør. Familien Dreyer bodde her i 1865/75, det samme gjorde handelsborger Jonas Andreas Clausen, han skulle senere overta Sjøgata 6.
Friis
25 år senere hadde urmaker Søren Hjelm Friis overtatt gården og bodde her i 1900 sammen med skomaker August Lindquist, fisker og logivert Tobias Vik og skomakersvennen Hans Oskar Pallo. I 1875 hadde Søren Friis tatt borgerskap som urmaker i hjembyen. Han var sønn av J. Friis i Storgata 60. Han forhandlet også Singer symaskiner. Etter hans død i 1910 ble forretningen ført videre av sønnen Jacob Friis. Enken Laura fortsatte å bo i huset med døtrene Dagny og Laila, det samme gjorde enken Laura Holm. Andre leieboere i 1916 var torvhandler Odin Joakim og Anna Erlandsen i nr 7b, og kjøpmann Ole Kalin Olsens forretning. Huset var eid av Laura Friis i 1918.
Brobakke & Co kom i 1920 fra nr. 4, kjøpte huder, skinn og pelsverk. Forretningen gikk i likvidasjon i 1929. Torine og Ole Høen drev konfeksjonsforretning her på 1920-30-tallet(?).
Jakob og Laila Friis
Eid av Laila Friis i 1932. Hjalmar Lund drev kolonialbutikk i nordenden mens Tobakkhuset v/ Hans M. Hanssen (Frys-på-øran) holdt til mot sør. Karoline Borch drev strikkeforretning her i 1932. Sig. B. Olsen drev Film Foto A/S, amatørforretning, på samme tid. I 1940 het kolonialbutikken (Olav) Føllesdal & (Hjalmar)Lund. ”Bien” Avskrivningskontor, ved Borghild Lukassen holdt også til her da. Arbeider Karl Olsen, sjåfør Haakon og matros Astor Bertheussen, arbeider Nils Andersen bodde alle i 7b i 1940. Eid av Jakob og telefonassistent Lajla Friis fra 1941.
Olav Aakre startet opp sin frukt- og grøntomsetning her i 1945, med lager i kjelleren og et lite innsmett mot sør. Hjalmar Lunds kolonial, Tobakkshuset og pensjonist Lajla Friis holdt ut helt til tiden var ute for dette huset og hele kvartalet. Bygningen ble revet i 1969 før SAS-utbyggingen.
Kilder
- Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
- Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- N.A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3, 1946-71.