Sjnjaka: Forskjell mellom sideversjoner
(Artikkelen er under omarbeiding. Målform sett til {{nn}} og vedlikehaldsmal sett inn. Tek oppdateringsjobben etter bygdøybesøk ca. i morgon.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Shnyaka.gif|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}} | <onlyinclude>{{thumb|Shnyaka.gif|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}} | ||
'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med eldre [[skoltebask]] | '''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)|fokk]]. </onlyinclude> | ||
Sjnjakaen vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]]. | |||
{{thumb|13691cr NSF sjnjaka.jpg|Snjakaen har gjerne sauma bord.|Olve Utne.}} | {{thumb|13691cr NSF sjnjaka.jpg|Snjakaen har gjerne sauma bord.|Olve Utne.}} | ||
Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert. | Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert. | ||
Sideversjonen fra 30. jun. 2022 kl. 08:45
Sjnjaka (Mal:Russ. шняка, шнека el. шнек; frå Mal:Norr. snekkia, eit slags langskip) er ein tradisjonell nordvestrussisk og austsamisk open, spissgatta fiskebåt med årar og segl. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre skoltebaskane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå 1800-talet hadde normalt ei totallengd på 7–12 m, førte éi master med symmetrisk råsegl eller sprisegl og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg mesanmaster med gaffelsegl, så vel som baugspryd med fokk.
Sjnjakaen vart først og fremst bruka til torskefiske langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla pomorhandelen seg mellom pomorane, eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen og dei større fartøytypane lodje og kotsjerma vanlege å sjå på Finnmarka.
Den russiske schnjacka på Norsk Maritimt Museum er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske åttringer. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert.
Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på Nordlandsbåten, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske.
Kilder
- Norsk Maritime museums nettsider. Båt nr. 18 i utstillingen i båthallen: En Schnjacka fra Kola.
- Bjørklund, Jarle: Norske klassikere: Samiske båter. Artikkel i Båtmagasinet.
- Færøyvik, Bernhard: Baatbyggjekunsti ved Ishavs-strenderne. Schnjaka, havbaatne fraa Murmanskysten er norsk. I Norrøna Bragarskrá, tidsskrift fyr norrøn samvinna, nr. 6 1935, Bergen.
- «Шнека» på Russisk Wikipedia