Skånes skanse: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Skånes skanse''' var ei bastionskanse bygd i nåverande Levanger kommune under Hannibalsfeiden 1643-45 av lensherren Fredrik Urne. Fundamentet var av naturste...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]] | '''[[Skånes skanse]]''' var ei bastion[[skanse]] bygd i nåverande [[Levanger kommune]] under [[Hannibalsfeiden]] 1643-45 av [[lensherre]]n [[Fredrik Urne]]. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to [[bastion]]ar, to halvbastionar, ein [[tenalje]] og [[palisade]]r rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit [[Leksikon:Retranchement|retranchement]], også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet. | ||
I forkant av general [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp. | I forkant av general [[Armfeldtfelttoget|Armfeldts]] innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp. | ||
Sideversjonen fra 7. des. 2018 kl. 10:52
Skånes skanse var ei bastionskanse bygd i nåverande Levanger kommune under Hannibalsfeiden 1643-45 av lensherren Fredrik Urne. Fundamentet var av naturstein med jordvollar, to bastionar, to halvbastionar, ein tenalje og palisader rundt heile anlegget. Inne på skansen låg kommandantbustad, magasinhus, vakthus og krutkjellar. På vestsida var det eit retranchement, også det med palisader, som verna mannskapsbrakkene og bakeriet.
I forkant av general Armfeldts innmarsj i Trøndelag i september 1718 hadde dei norske styrkane lagra mykje proviant og ammunisjon på skansen. Det gjekk tapt da vaktstyrken gav opp.
Da arméen trakk seg ut i januar 1719 øydela dei storparten av husa og forskansingane. I 1742 vart det bestemt å legge ned skansen, men kommandantbustaden og krutkjellaren står framleis.
Litteratur
- Kavli, Guthorm: Norges festninger : fra Fredriksten til Vardøhus. Universitetsforlaget, 1987. Mal:Bokhylla side 100f.
Koordinater: 63.7750° N 11.3973° Ø