55 066
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I den første utbyggingsfasen fra omkring 1870 til 1900 ble flere [[byløkke|løkkeiendommer]] utparsellert. På tomtene ble det dels reist villaer med store hager og dels arbeiderboliger knytta til industrien som ble etablert i området. Etter 1900 ble det stort sett reist småhus og noen arbeiderboliger. I slutten av 1930-åra kom så en ny runde med bygging, og denne gang kom den første store utbygginga av boligblokker. Enkelte jordbruksområder ble stående igjen helt til 1970- og 1980-åra, da de ble nedbygd. | I den første utbyggingsfasen fra omkring 1870 til 1900 ble flere [[byløkke|løkkeiendommer]] utparsellert. På tomtene ble det dels reist villaer med store hager og dels arbeiderboliger knytta til industrien som ble etablert i området. Etter 1900 ble det stort sett reist småhus og noen arbeiderboliger. I slutten av 1930-åra kom så en ny runde med bygging, og denne gang kom den første store utbygginga av boligblokker. Enkelte jordbruksområder ble stående igjen helt til 1970- og 1980-åra, da de ble nedbygd. | ||
Blant industribedrifter som etablerte seg på Skøyen kan nevnes [[Frognerkilens Fabrik]] (senere [[NEBB]]) som ble etablert 1873, [[Skabo Jernbanevognfabrik]] som flytta til Skøyen i 1873, [[A/S Christiania Monier & Cementvarefabrik|Christiania Monier- og Cementvare-fabrik]] oppretta 1897, [[Eureka mekaniske verksted]] fra 1898 og [[Thunes mek. Værksted]] fra 1902. I tillegg kommer en rekke mindre foretak. Da disse etablerte seg her, var dette godt utenfor byens sentrum, med tilsvarende gode muligheter for utvidelser og modernisering. Samtidige hade det gode kommunnikasjoonsforhold, inntil [[ | Blant industribedrifter som etablerte seg på Skøyen kan nevnes [[Frognerkilens Fabrik]] (senere [[NEBB]]) som ble etablert 1873, [[Skabo Jernbanevognfabrik]] som flytta til Skøyen i 1873, [[A/S Christiania Monier & Cementvarefabrik|Christiania Monier- og Cementvare-fabrik]] oppretta 1897, [[Eureka mekaniske verksted]] fra 1898 og [[Thunes mek. Værksted]] fra 1902. I tillegg kommer en rekke mindre foretak. Da disse etablerte seg her, var dette godt utenfor byens sentrum, med tilsvarende gode muligheter for utvidelser og modernisering. Samtidige hade det gode kommunnikasjoonsforhold, inntil [[Drammenbanen]] og [[Skøyen stasjon]], samt at [[Lilleakerbanen]] åpnet til Skøyen i 1902. | ||
{{thumb|Sjølyst Skøyen 1938.jpg|Området med industraliseringen.|[[Oslo byarkiv]]|1938}} | {{thumb|Sjølyst Skøyen 1938.jpg|Området med industraliseringen.|[[Oslo byarkiv]]|1938}} | ||
Alle de som er nevnte flyttet eller la ned i perioden mellom 1960-tallet og 1980-tallet. Dette hadde sammenheng med at byen hadde utviklet seg til å omslutte industriområdene og disse områdene hadde blitt svært verdifulle og det var lite hensiktsmessige økonomisk sett at tungindustrien skulle beslaglegge så attraktive tomter som dette etter hvert hadde blitt i sin beliggenhet i det som hdde blitt et av byens mest ettertraktede strøk. | Alle de som er nevnte flyttet eller la ned i perioden mellom 1960-tallet og 1980-tallet. Dette hadde sammenheng med at byen hadde utviklet seg til å omslutte industriområdene og disse områdene hadde blitt svært verdifulle og det var lite hensiktsmessige økonomisk sett at tungindustrien skulle beslaglegge så attraktive tomter som dette etter hvert hadde blitt i sin beliggenhet i det som hdde blitt et av byens mest ettertraktede strøk. | ||