Skattum (Østre Toten gnr. 135): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skattum (Skatum)''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 135). Garden har i perioder vært delt i to bruk, men sia 1965 har den igjen vært drevet som én eiendom. Skattum har ca. 230 mål dyrka jord og 200 mål beite og skau. Skattum og [[Svartås (Vestre Toten)|Svartås]] har husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. | '''Skattum (Skatum)''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten]] (gnr. 135). Garden har i perioder vært delt i to bruk, men sia 1965 har den igjen vært drevet som én eiendom. Skattum har ca. 230 mål dyrka jord og 200 mål beite og skau. Skattum og [[Svartås (Vestre Toten)|Svartås]] har husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum. | ||
I boka | I boka [http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Om Husfliden i Norge] | ||
(1867/68) roser samfunnsforskeren [[Eilert Sundt]] bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde [[Ole Skattum]] over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum. | |||
Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to [[Landhandleriene på Skattum|landhandlerier på Skattum]], ei bu på hver gard. | Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to [[Landhandleriene på Skattum|landhandlerier på Skattum]], ei bu på hver gard. | ||
Ole Skattums andre sønn, [[Haagen Skattum|Haagen]], var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset ''Byggmakker Skattum''. Den gamle [[Skattumgården]] er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn. | Ole Skattums andre sønn, [[Haagen Skattum|Haagen]], var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset ''Byggmakker Skattum''. Den gamle [[Skattumgården (Gjøvik)|Skattumgården]] er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn. | ||
== | == Kilder og litteratur == | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70447@16056=on Norske Gaardnavne] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70447@16056=on Norske Gaardnavne] | ||
*[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Om Husfliden i Norge] | *[http://www.rhd.uit.no/sundt/bind8/eilert_sundt_bd8.html Om Husfliden i Norge] | ||
Sideversjonen fra 2. jul. 2008 kl. 07:04
Skattum (Skatum) er en gard i Nordlia i Østre Toten (gnr. 135). Garden har i perioder vært delt i to bruk, men sia 1965 har den igjen vært drevet som én eiendom. Skattum har ca. 230 mål dyrka jord og 200 mål beite og skau. Skattum og Svartås har husdyra i samdrift, med mjølkekua i Svartås og foringsdyra på Skattum.
I boka Om Husfliden i Norge (1867/68) roser samfunnsforskeren Eilert Sundt bonden på Skattum, Ole. Sammen med en tjenestegutt gjorde Ole Skattum over 1000 dusin treskjeer i året, og salget av disse var ei god attåtnæring til en såpass liten gard som Skattum.
Ole dreiv også butikk på garden, en virksomhet som ble videreført av sønnen Ole Jakob. I 1880-åra var det to landhandlerier på Skattum, ei bu på hver gard.
Ole Skattums andre sønn, Haagen, var for øvrig en av de første som begynte handelsvirksomhet på Gjøvik. Han ble også ordfører i byen. Etterkommerne driver fortsatt handel på Gjøvik, blant annet byggevarehuset Byggmakker Skattum. Den gamle Skattumgården er brent ned, men det er bygd opp igjen en ny forretningsgård med samme navn.