Skaugum: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(lenkeretting)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 27: Linje 27:
Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.
Det er flere gravhauger på gården og løsfunn fra både [[steinalderen|stein-]] og [[jernalder]]. På gården var det registrert fem gravhauger før 2004. Da ble det foretatt mer omfattende undersøkelser som ga til resultat ytterligere ti gravminner og forlatte bosettinger med rydningsrøyser. I [[Askerelva]] hadde Skaugum både kvern (registrert 1690) og sag (registrert 1618). Kverna var i bruk til midten av 1800-tallet, mens saga ble revet i 1688. Likevel lever minnet i navnet Sagvollen. Det er rester etter kalkovn på gården.


I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritsøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.
I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritssøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.


I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.
I 1929 overdro eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården til kronprinsparet for en lav sum, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.
Skribenter
95 756

redigeringer