Skedsmo Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(→Fusjoner: Korr) |
(Utbygging) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Under arbeid}} | {{Under arbeid}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940|Oscar | <onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940.|Oscar pedersen}}'''[[Skedsmo Sparebank]]''' ble opprettet i [[1865]] Siden det ikke fantes noen god plan for kornmagasinet i kommunen, vedtok Skedsmo kommunestyre i 1862 at magasinboden og kornbeholdningen skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i en ny bank som skulle få navnet Skedsmo Sparebank. Banken holdt til på [[Sten skole]] til den flyttet inn i det nye kommunehuset på [[Skedsmokorset]] da det ble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning. I 1974 gikk banken inn i [[Oslo og Akershus Sparebank]] sammen med sju andre sparebanker.</onlyinclude> | ||
'''[[Skedsmo Sparebank]]''' ble opprettet i [[1865]], og | |||
==Grunnfond== | ==Grunnfond== | ||
For å skaffe grunnfond til banken besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle [[Kornmagasin i Skedsmo|kornmagasinet]] i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 [[Leksikon: daler|spesidaler]], 4 [[Leksikon: mark|mark]] og 10 [[Leksikon: skilling|skilling]]. Salg av kommunenes [[kornmagasin|kornmagasin]] var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond | For å skaffe grunnfond til banken besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle [[Kornmagasin i Skedsmo|kornmagasinet]] i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 [[Leksikon: daler|spesidaler]], 4 [[Leksikon: mark|mark]] og 10 [[Leksikon: skilling|skilling]] (til sammen ca. 2000 kroner). Salg av kommunenes [[kornmagasin|kornmagasin]] var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond i den lokale sparebanken. Slik var det også i Skedsmo. | ||
==Vedtekter og styre== | ==Vedtekter og styre== | ||
1.november 1862 valgte kommunestyret en komite som besto av bruksfullmektig [[Knud Petter Lund Øhrn]] og gårdbrukerne [[Trond Ryen]] og [[Ludvig Schjørn]]. De skulle utarbeide en plan (vedtekter) for sparebanken, og den ble vedtatt 23. april 1864. Deretter ble det søkt om kongelig approbasjon (godkjenning) av vedtektene. Mens man ventet på godkjennelsen, ble det valgt styre, og siden det ikke fantes innskytere, utgjorde formannskapet og kommunestyret bankens forstanderskap. Disse valgte så bankens direksjon (styre) som besto av [[Hans Thoresen]], Trond Ryen, Johan Skrimstad og Hans Farseggen. Kornmagasinets fond ble deretter overlevert til direksjonen. Det tok 11 måneder før styret kom sammen. | |||
Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» I referatet står det blant annet at styret hadde mottatt obligasjonene for salget av kornmagasinets beholdning, og at direksjonen ville kjøpe inn nødvendig driftsutstyr. | Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» <ref> Sitert etter Borgen 1965, s. 23 <ref/> I referatet står det blant annet at styret hadde mottatt obligasjonene for salget av kornmagasinets beholdning, og at direksjonen ville kjøpe inn nødvendig driftsutstyr. | ||
{{thumb|Hans Thoresen.jpg|Gårdbruker og ordfører [[Hans Thoresen]] var første formann i bankens styre (direksjon).}} | {{thumb|Hans Thoresen.jpg|Gårdbruker og ordfører [[Hans Thoresen]] var første formann i bankens styre (direksjon).}} | ||
==Banken ble ikke godkjent== | ==Banken ble ikke godkjent== | ||
| Linje 17: | Linje 16: | ||
==Første kasserer var ulønnet== | ==Første kasserer var ulønnet== | ||
Sparebankens | Sparebankens direksjon ble valgt av forstanderskapet. De første 20 årene hadde ikke styret godtgjørelse for sitt arbeid, for å være styremedlem ble sett på som et ærefullt verv. Fra 1884 fikk styreformannen og styremedlemmene godtgjørelse på henholdsvis 80 og 40 kroner i året. | ||
[[Jens Munthe]] var bankens første kasserer og regnskapsfører. For bankarbeidet som han | |||
[[Jens Munthe]] var bankens første kasserer og regnskapsfører. For bankarbeidet som han utførte fra 1865 til 1868, fikk han ikke lønn. Da han sluttet, søkte Munthe om en liten godtgjørelse for denne jobben, men det ble enstemmig avslått av bankstyret. Han innkalte bankdireksjonen til forlikskommisjonen, men heller ikke denne gangen førte det til at han fikk lønn. Begrunnelsen var at banken hadde gått med tap i Munthes tid som kasserer. Den neste og senere kasserere ble lønnet. | |||
{{thumb|Skedsmo Sparebank, ekspedisjonen.jpg|Ekspedisjonen i Skedsmo Sparebank etter 1930.Ukjent fotograf}} | {{thumb|Skedsmo Sparebank, ekspedisjonen.jpg|Ekspedisjonen i Skedsmo Sparebank etter 1930.Ukjent fotograf}} | ||
==Åpningstid og tilholdssted== | ==Åpningstid og tilholdssted== | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
==Trange tider i oppstarten== | ==Trange tider i oppstarten== | ||
Bankens inntekter var små, og svingningene i | Bankens inntekter var små, og svingningene i kapitalen fulgte opp- og nedgangstidene i næringslivet. I de vanskelige økonomiske tidene i landet i slutten av 1870-åra måtte banken ta opp lån for å dekke oppsagte innskudd. Tabellen nedenfor viser utviklingen i hundreårsperioden 1867 til 1964. Omkring 1900 hadde banken innarbeidet seg i bygdas økonomi og ikke minst i folks bevissthet, og den gikk inn i en positiv utviklingsperiode. Banken var nå autorisert og fikk derfor tillit. Når overskuddet var tilfredsstillende, støttet den allmennyttige formål i kommunen. Det første beløpet på 30 spesidaler gikk til å støtte innkjøp av nytt kirkeorgel. | ||
Tabell 1. Utdrag fra regnskapet 1867-1964 <ref>Borgen 1965 s. 75-76</ | Tabell 1. Utdrag fra regnskapet 1867-1964. <ref>Borgen 1965 s. 75-76<ref/> | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 179: | Linje 179: | ||
==Nye lokaler== | ==Nye lokaler== | ||
Da Skedsmos kommunehus sto ferdig i 1920, fikk banken leie lokaler der | Da Skedsmos kommunehus sto ferdig i 1920, fikk banken leie lokaler der. Disse lokalene hadde banken til den fikk egen bygning som ble innviet 20. desember 1930. I tillegg til banklokalene var det forsamlingssal i første etasje, og den ble leid ut til ulike sammenkomster. [[Skedsmo Telefonselskap]] leide andre etasje. | ||
==Gode tider under første verdenskrig== | ==Gode tider under første verdenskrig== | ||
| Linje 197: | Linje 197: | ||
{{thumb|Skedsmo Sparebank, skrankepersonell.jpg|Skrankepersonell i Skedsmo Sparebank i 1960-åra. Ukjent fotograf}} | {{thumb|Skedsmo Sparebank, skrankepersonell.jpg|Skrankepersonell i Skedsmo Sparebank i 1960-åra. Ukjent fotograf}} | ||
==Krigsåra== | ==Krigsåra== | ||
Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men etter noen måneder | Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men etter noen måneder satte de pengene inn igjen. Dårlige tider i byggebransjen og få som våget å investere, førte til færre spørsmål etter lån. Det var forholdsvis rikelig med penger blant folk, og derfor var det stor økning i bankens forvaltningskapital. Bankens problem var å plassere pengene på en sikker og forretningsmessig måte. Avkastningen ble dårlig i krigsårene pga. dette, og i forhold til forvaltningskapitalen og omsetningen ble bankens overskudd meget beskjedne. | ||
Bankens lokaler ble ikke beslaglagt av okkupasjonsmakten, og derfor kunne virksomheten opprettholdes. Bombeangrepen mot [[Kjeller flyplass]] i 1943 og 1944 førte til at mange eiendommer ble ødelagt, og banken bevilget penger til de skadelidte. I tilfelle | Bankens lokaler ble ikke beslaglagt av okkupasjonsmakten, og derfor kunne virksomheten opprettholdes. Bombeangrepen mot [[Kjeller flyplass]] i 1943 og 1944 førte til at mange eiendommer ble ødelagt, og banken bevilget penger til de skadelidte. I tilfelle banken ble bombet, ble det tatt avskrift av alle innskudds-og utlånskonti, og det ble ført egen oversikt over bankens verdipapirer. | ||
==Etterkrigstida== | ==Etterkrigstida== | ||
Pågangen etter lån begynte straks freden kom. En stor utbygging av boliger og industri krevde kapital, og investeringslysten var stor. Den fortsatte i 1950- og 1960-åra. Den sterke befolkningsveksten ga banken nye innskytere, og forvaltningskapitalen økte. Dette førte til at åpningstidene ble utvidet. I 1949 ble den økt fra en til dager i uka, | Pågangen etter lån begynte straks freden kom. En stor utbygging av boliger og industri krevde kapital, og investeringslysten var stor. Den fortsatte i 1950- og 1960-åra. Den sterke befolkningsveksten ga banken nye innskytere, og forvaltningskapitalen økte. Dette førte til at åpningstidene ble utvidet. I 1949 ble den økt fra en til to dager i uka, i 1955 til tre. Åpningstid var fra klokka 10.00 til 13.00. Samtidig ble det ansatt flere funksjonærer. Tabellen nedenfor illustrerer bankens utviklingen. | ||
Tabell 2. Bankens utviklingen 1944-1964 <ref>Borgen 1965, s. 62</ref> | Tabell 2. Bankens utviklingen 1944-1964 <ref>Borgen 1965, s. 62</ref> | ||
| Linje 236: | Linje 236: | ||
==Gaver== | ==Gaver== | ||
Bankens overskudd ble benyttet til å styrke bankfondene og gaver til allmennyttige formål. Som de fleste andre sparebanker tok det lang tid før Skedsmo Sparebank fikk fart på omsetningen. Det viser tabellen ovenfor. De første gavene ble delt ut i 1880-åra. Hvem som fikk gaver fra banken i perioden 1883-1964, finnes det en oversikt over i [[Kjeldearkiv:Gaver fra Skedsmo Sparebank 1883-1964|Kjeldearkivet]]. | Bankens overskudd ble benyttet til å styrke bankfondene og gaver til allmennyttige formål. Som de fleste andre sparebanker tok det lang tid før Skedsmo Sparebank fikk fart på omsetningen. Det viser tabellen ovenfor. De første gavene ble delt ut i 1880-åra. Hvem som fikk gaver fra banken i perioden 1883-1964, finnes det en oversikt over i [[Kjeldearkiv:Gaver fra Skedsmo Sparebank 1883-1964|Kjeldearkivet]]. | ||
==Nye banklokaler== | ==Nye banklokaler== | ||
I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved Skedsmokorset]]. På flere områder begynte en ny epoke i bankvesenet | I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved Skedsmokorset]]. På flere områder begynte nå en ny epoke i bankvesenet, og sparebanken innfridde kravene. Bankene som var tilsluttet [[Akershus Sparebankforening]], innførte nyordninger som effektiviserte og rasjonaliserte de ulike bankfunksjonene. | ||
==Fusjoner== | ==Fusjoner== | ||
Sideversjonen fra 26. apr. 2016 kl. 07:23
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Skedsmo Sparebank ble opprettet i 1865 Siden det ikke fantes noen god plan for kornmagasinet i kommunen, vedtok Skedsmo kommunestyre i 1862 at magasinboden og kornbeholdningen skulle selges, og at midlene skulle benyttes som grunnfond i en ny bank som skulle få navnet Skedsmo Sparebank. Banken holdt til på Sten skole til den flyttet inn i det nye kommunehuset på Skedsmokorset da det ble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning. I 1974 gikk banken inn i Oslo og Akershus Sparebank sammen med sju andre sparebanker.
Grunnfond
For å skaffe grunnfond til banken besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle kornmagasinet i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 spesidaler, 4 mark og 10 skilling (til sammen ca. 2000 kroner). Salg av kommunenes kornmagasin var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond i den lokale sparebanken. Slik var det også i Skedsmo.
Vedtekter og styre
1.november 1862 valgte kommunestyret en komite som besto av bruksfullmektig Knud Petter Lund Øhrn og gårdbrukerne Trond Ryen og Ludvig Schjørn. De skulle utarbeide en plan (vedtekter) for sparebanken, og den ble vedtatt 23. april 1864. Deretter ble det søkt om kongelig approbasjon (godkjenning) av vedtektene. Mens man ventet på godkjennelsen, ble det valgt styre, og siden det ikke fantes innskytere, utgjorde formannskapet og kommunestyret bankens forstanderskap. Disse valgte så bankens direksjon (styre) som besto av Hans Thoresen, Trond Ryen, Johan Skrimstad og Hans Farseggen. Kornmagasinets fond ble deretter overlevert til direksjonen. Det tok 11 måneder før styret kom sammen.
Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» Siteringsfeil: Avsluttende </ref>-tagg mangler for <ref>
| År | Innskuddskapital | Utlån | Overskudd | Antall innskytere |
|---|---|---|---|---|
| 1944 | 1 481 516 | 469 094 | 2 692 | 930 |
| 1954 | 2 878 450 | 1 825 281 | 15 523 | 1 168 |
| 1964 | 5 656 954 | 4 730 986 | 19 494 | 1562 |
Gaver
Bankens overskudd ble benyttet til å styrke bankfondene og gaver til allmennyttige formål. Som de fleste andre sparebanker tok det lang tid før Skedsmo Sparebank fikk fart på omsetningen. Det viser tabellen ovenfor. De første gavene ble delt ut i 1880-åra. Hvem som fikk gaver fra banken i perioden 1883-1964, finnes det en oversikt over i Kjeldearkivet.
Nye banklokaler
I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved Skedsmokorset]]. På flere områder begynte nå en ny epoke i bankvesenet, og sparebanken innfridde kravene. Bankene som var tilsluttet Akershus Sparebankforening, innførte nyordninger som effektiviserte og rasjonaliserte de ulike bankfunksjonene.
Fusjoner
Det skjedde svært lite med sparebankstrukturen fram til 1960-åra. Samfunnsutviklingen krevde endringer. En ny sparebanklov kom i 1961, og det ble opprettet strukturutvalg i 1962 og i 1965, men disse fikk lite gjort. Det var de såkalte Områdekomiteene som avgav innstilling til endringer i 1967, og da ble det fart i utviklingen. Forslaget gikk ut på at de 528 sparebankene i landet skulle bli til 61 distriktsbanker. 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i Oslo og Akershus Sparebank sammen med sparebanken i Oslo, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Raumnes og Frogn. I 1996 gikk banken inn i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge.
Referanser
Kilder og litteratur
- Borgen, Arne: Skedsmo Sparebank. Utgitt til bankens 100 års jubileum 7. oktober 1965. Skedsmo 1965
- Huus, Anders m. fl.: Skedsmo Sparebank gjennom 75 år. 1865 – 7.oktober – 1940'. Oslo 1940
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. Mal:Bokhylla
- Plan for Skedsmo Hovedsogns Sparebank. Skedsmo 1864
- Veien til Lykke, Rigdom eller Velstand. Trykt vedlegg til kontrabøkene. Ukjent forfatter.