Skippergata 11 (Tromsø)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. sep. 2014 kl. 11:08 av Einar Dahl (samtale | bidrag) (Ny side: Skippergata 11 i Tromsø hadde opprinnelig matrikkelnummer 151 og omfattet da dagens Skippergata 11 samt Søndre Tollbodgate 2 og [[Søndre Tollbodga...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Skippergata 11 i Tromsø hadde opprinnelig matrikkelnummer 151 og omfattet da dagens Skippergata 11 samt Søndre Tollbodgate 2 og 4. Disse ble utskilt fra eiendommen på 1890-tallet. Eiendommen er en av de best ivaretatte av de gamle kjøpmannsgårdene og er den eneste der den gamle hagen fremdeles eksisterer.

Tollkasserer Meijer

Tollkasserer H. Harrier Meijer (1781-1845) fikk målebrev 23. nov. 1832 og oppførte gården i 1833. Han var en meget populær mann i byen, kjent for sine store selskaper. ”Han var den fremragende blant oss, likeså vel i livets alvor som i livets skjemt”, sto det i avisen ved hans død i 1845. Gravfølget var det største i byens historie.

Skjøte fra Mejer til Johan Conrad Berg, i 1842.

Tromsø postkontor hadde tilhold her fra 1843-58, det kom fra Søndre Tollbodgate 6 og flyttet videre til Grønnegata 104.

Handelsmann Müller

Huset ble overtatt av Hans Peter Müller, tilflytter fra Kongsberg i 1845. Han kjøpte huset fra Berg i 1850. Müllers forretning ble en av de største i byen med egne brygger og med butikk og lager i Søndre Tollbodgate 2. Det var han som utviklet hagen på sørsiden av nr. 11. – Etter at kona døde i 1856, bare 25 år gammel, brøt Müller opp fra Tromsø og dro senere til Argentina hvor han døde i 1878.

Auksjonsskjøte til Andreas Aagaard på denne eiendommen og matr.nr. 228 (Søndre Tollbodgate 7), i 1860.

Amtsfullmektig Peter Christian Nilsen og kona Abel Christiane, f. Holst, med tre pleiebarn, kjøpmann Fredrik Henrik Ludvig Clodius med kona Marthine Anette, f. Buck, og tre barn, i 1865. (I matr.nr. 151a)

Adjunkt Pettersen

I 1875: Adjunkt Karl Johan Pettersen, biskop Fredrik Waldemar Hvoslef med kona Alette Kathrine, f. Frost, og fem barn.

Karl Pettersen ble adjunkt på Latinskolen i 1855 etter å ha tatt mineralogisk embetseksamen. En dyktig fagmann som skrev i norske og utenlandske fagtidsskrifter. Ved sin død arbeidet han på et stort geologisk kart for Tromsø amt, det ble publisert kort tid etterpå. Han var politisk engasjert i skolespørsmål, ishavsforskning og mye annet, han tok bl.a. initiativet til opprettelsen av Tromsø bibliotek. Pettersen ble tollkasserer i 1877. Han døde under en kraftig influensaepidemi i 1890.

Byfogd Emil Lie med familie, bl.a. den senere forfatteren Bernt Lie, bodde her en periode på 1880-tallet.

Eiendommen deles

Delings- og oppmålingsforretning hvorved et, ved kontrakter av 1882 og 1892, frasolgt grunnstykke, ble utskilt og gitt matr.nr. 151b (Søndre Tollbodgate 2), i 1893.

Delings- og oppmålingsforretning hvorved eiendommen ble delt i matr.nr. 151a1 (Skippergata 9) og 151a2 (Søndre Tollbodgate 4), avholdt 13. juli 1895.

Skippergata 9

Skjøte fra Aagaard til T. Eidem, med forpliktelse til ikke å bebygge andel av haven uten samtykke fra eieren av matr.nr. 244 (Søndre Tollbodgate 1), i 1895.

I 1900 bodde lærer ved folkeskolen, Tomas Eidem, her med kona Thea og to døtre, dessuten musikklærerinne Anna Bie og Oscar Schønberg, han var tollinspektør i byen fra 1893-1906.

I 1910 bodde disse her: Adjunkt/hypotekbankbestyrer Bastian Tomas og Thea Mathilde Eidem med tre barn, elev Ella Wessel, tjenestepike Berit Johannesen, lærer Bjarne Koren, agent Johs. Celius, betjent Gisle Celius, sykepleierske Susanna Celius. - Tomas Bastian Eidem var stortingsmann for Venstre i perioden 1913-18. I 1917 ble han ansatt som byens første borgermester.

I 1916: Johs Celius, m/agentforretning, papir, Bergene sjokolade og Oplandske Sprit, tjenestepike Hansine Elstad, provisor Arne Th. Heide, driftsbestyrer Harald og Tina Petrea Johannessen.

Skjøte fra Eidem til kjøpmann Gerhard Knudsen i 1916.

Johs Celius drev emballasje en gros og agenturer på 1920-30-tallet(?)

Erklæring fra o.r.sakfører O. Eskeland som bestyrer i Gerhard Knudsens konkursbo om at denne eiendommen ikke blir inndratt i boets masse, men overlatt til konkursskyldnerens frie rådighet, i 1928.

Matrikkel for Tromsø by hvor denne eiendommens navn forandres til Skippergata 11, tinglyst 8. juni 1933.

Skippergata 11

Buntmaker Joh. G. Storstad, (1940), Signy Edelsteen, hun drev ”Salong Beauté” i Grønnegata 102, (1940), Anna Knudsen, gift med Gerhard Knudsen, drev manufaktur i Storgata 63, (1940/57), arbeider Henry Soløy, (1940).

Eid av Arne Wilgohs Knudsen fra 1941. I tillegg til hovedhuset mot Skippergata omfatter eiendommen det gamle stabburet og fjøset mot Nordre Tollbodgate.

I stabburet drev Thorleif Ottesen agentur for kaffe, med lager, kontor og leilighet.

Blikkenslager Henrik Henriksen, (1957) i 11b.

Handlende Thekla Høegh, (1957)(?)

I 1958 flyttet Aage Nilssen inn med Nilssen Auto A/S. Han flyttet videre til Skippergata 23 i 1966/67.

J. Arntzen & Co, bildeler, (Jan-Arvid og Unni Johanne Arntzen), repr. for Aanonsen fabrikker, salg/service,(1966/72). Arntzens kjøleservice, (J-A A.), montering og service av kjøleanlegg, (1966).

Kari Knudsen, m/Moldenæs avskrivningskontor i Grønnegata 86/88, (1972).

Byggmestrene Bredal & Hansen hadde kontor her i 1977-83, før de flyttet til Grønnegata 113.

Dønlands regnskapsservice, (1977/82), Kari’s kopieringskontor, (Kari Knudsen), (1977/96), Prebo-hus, (1977/82), Tromsø Husflidslags vevestue, (1977/93), Trebygg A/S, (1982), Terese Folgerø, (1982).

Steinar Abelsen, (1986), adv. Kjell M. Bugge, (1986/96), adv. Knut Darbo, (1986/90), Liv Oddrun Bygdnes, (1990).

Tomas Bugge, (1993), Bugge og Walle, (1993), Hege Kramer, (1993), adv. Åge Walle, (1993).

Human-Etisk forbund (11b), (1996), Miljøheimevernet, (11b), (1996/99), Miljøtelefonen, (1996), Naturvernforbundet i Troms, (1996/99).

Natur og Ungdom (11b), (1999), Tromsø Assuranse AS, (1999), Trygg Mat (11b), (1999).

Gården eies i 2014 av kjøpmann Gerhard Knudsen.

Kilder

  • Panteregister for Tromsø kommune.
  • Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
  • Adressekalender for norges handel og industri for 1869. s. 534-39. Chr. 1869.
  • Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904.
  • Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918]
  • Munthe-Kaas, O.: Tromsø nærings- og forretningsliv i tekst og billeder. Oslo, Hanche, 1927.
  • Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
  • Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
  • Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958.
  • Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 23. utg. Oslo, Bryde, 1968.
  • Telefonkatalogen for Troms og Finnmark, 1972-99
  • Eilertsen, Roar: Næringslivet i Tromsø. Tromsø, Tromsø Sparebank, 1984.
  • Næringslivet i Tromsø 1994. Jubileumsbok. Tromsø, 1994.