Skjeberg kirke: Forskjell mellom sideversjoner

koord
(koord)
 
(17 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Skjeberg kirke (Sarpsborg) nord.jpg|Skjeberg kirke og del av kirkegården i Sarpsborg sett fra nord |Siri Johannessen|2008}}
<onlyinclude>{{thumb|Skjeberg kirke (Sarpsborg) nord.jpg|Skjeberg kirke og del av kirkegården i Sarpsborg sett fra nord |Siri Johannessen|2008}}
'''[[Skjeberg kirke]]''' er en hovedkirke som befinner seg i det som frem til 1992 var [[Skjeberg]] kommune, og nå er en del av [[Sarpsborg]]. Kirken ligger ca. 7 km sydøst for Sarpsborg, på en høyde ved Skjebergveien (rv118).  
'''[[Skjeberg kirke]]''' er en hovedkirke som befinner seg i det som frem til 1992 var [[Skjeberg kommune]], og nå er en del av [[Sarpsborg kommune]]. Kirken ligger ca. 7 km sydøst for Sarpsborg, på en høyde ved Skjebergveien (rv118). Den er soknekirke for [[Skjeberg sokn]].


Sydøst for kirken ligger «Det Huitfeldtske gravkapell» med stensarkofagene til Karen Werenskiold og hennes mann, general [[Hartvig Huitfeldt]], mens «Det Holterske gravkapell» er en bygning i rød murstein på sydsiden av kirken. Dette kapellet beskytter marmormonumentet over [[Peder Holter]], generalkrigskommisær og eier av [[Hafslund hovedgård]]. Kirkegården ligger nord for kirken, på en helling ned mot Skjebergveien.</onlyinclude>  
Sydøst for kirken ligger «Det Huitfeldtske gravkapell» med stensarkofagene til [[Karen Werenskiold]] og hennes mann, general [[Hartvig Huitfeldt]], mens «Det Holterske gravkapell» er en bygning i rød murstein på sydsiden av kirken. Dette kapellet beskytter marmormonumentet over [[Peder Holter]], generalkrigskommisær og eier av [[Hafslund hovedgård]]. Kirkegården ligger nord for kirken, på en helling ned mot Skjebergveien.</onlyinclude>  


Kirken ble oppført på [[1100-tallet]] og er viet til vår Herre, Maria og Peter. Dette vises av en runesten som er murt inn på kirkens sydvegg. Ca. 200 år etter at den ble oppført, ble den utvidet mot øst og vest. Dette gjorde at den ble en av [[Østfold]] fylkes største middelalderkirker. Koret er like bredt som skipet, og sadeltaket over dem er ubrutt og kront med en åttekantet takrytter på midten.  
Kirken ble oppført på [[1100-tallet]] og er viet til vår Herre, Maria og Peter. Dette vises av en runesten som er murt inn på kirkens sydvegg. Ca. 200 år etter at den ble oppført, ble den utvidet mot øst og vest. Dette gjorde at den ble en av [[Østfold]] fylkes største middelalderkirker. Koret er like bredt som skipet, og sadeltaket over dem er ubrutt og kront med en åttekantet takrytter på midten.  


Skillet mellom skip og kor er to innvendige fremspring i ytterveggene øst-vest, disse er opptil 1&nbsp;m dype. Kirkens vest- og østgavler er murt helt opp til mønet. Hver av dens fasader har vinduer, ett på vest-, fire på syd-, ett på øst- og tre på nordfasaden. På nordsiden har kirken et saristi med [[beinhus|benhus]] ved koret, og under selve kirken ligger tre gravkamre.
Skillet mellom skip og kor er to innvendige fremspring i ytterveggene øst-vest, disse er opptil 1&nbsp;m dype. Kirkens vest- og østgavler er murt helt opp til mønet. Hver av dens fasader har vinduer, ett på vest-, fire på syd-, ett på øst- og tre på nordfasaden. På nordsiden har kirken et sakristi med [[beinhus|benhus]] ved koret, og under selve kirken ligger tre gravkamre.
{{thumb|Det Holterske gravkapell Skjeberg kirke.JPG|Det Holterske gravkapell, Skjeberg kirke.|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Det Holterske gravkapell Skjeberg kirke.JPG|Det Holterske gravkapell, Skjeberg kirke.|Stig Rune Pedersen|2012}}
Antagelig var de utvendige målene på det opprinnelige kirkeskipet ca. 13,5&nbsp;m x 11,5&nbsp;m, mens koret var ca. 8,5&nbsp;m bredt. En hugget sten med [[hjulkors]] er murt inn i prestegårdens grunnmur, og ifølge Johan Meyer har denne stenen en svakt krummet ytterflate. Dette gjør at han mener at denne stenen kan ha vært en del av den opprinnelige kirkens [[apsis]] (''Norges landsens steinkirker''). Rester av den opprinnelige skilleveggen mellom skipet og koret finnes fremdeles under kirkegulvet, veggen er 1,35&nbsp;m tykk og har en koråpning med hugne sider på 2,32&nbsp;m. Fremspringende stener på murens østside viser at hjørnene i det opprinnelige koret var ca 1,60&nbsp;m fra koråpningen, noe som bekrefter at koret var en murbredde smalere enn skipet på hver side. Dette var vanlig i stenkirker fra denne tiden. Dimensjonene er ganske nære kirkeruinen i Sarpsborgs, murtykkelsen er den samme og ruinen har dessuten en apsis i øst.  
Antagelig var de utvendige målene på det opprinnelige kirkeskipet ca. 13,5&nbsp;m x 11,5&nbsp;m, mens koret var ca. 8,5&nbsp;m bredt. En hugget sten med [[hjulkors]] er murt inn i prestegårdens grunnmur, og ifølge Johan Meyer har denne stenen en svakt krummet ytterflate. Dette gjør at han mener at denne stenen kan ha vært en del av den opprinnelige kirkens [[apsis]] (''Norges landsens steinkirker''). Rester av den opprinnelige skilleveggen mellom skipet og koret finnes fremdeles under kirkegulvet, veggen er 1,35&nbsp;m tykk og har en koråpning med hugne sider på 2,32&nbsp;m. Fremspringende stener på murens østside viser at hjørnene i det opprinnelige koret var ca 1,60&nbsp;m fra koråpningen, noe som bekrefter at koret var en murbredde smalere enn skipet på hver side. Dette var vanlig i stenkirker fra denne tiden. Dimensjonene er ganske nære kirkeruinen i Sarpsborgs, murtykkelsen er den samme og ruinen har dessuten en apsis i øst.  
Linje 19: Linje 19:


==Eierskap==
==Eierskap==
I 1723 kjøpte konferenseråd [[Niels Werenskiold]] til [[Hafslund]] kirken, og da han døde i 1741 ble den overtatt av hans datter Karen Werenskiold og hennes mann, general Hartvig Huitfeldt. Hoved- og annekskirken skulle ifølge Iflg. en kongelig konsesjon av 1752 følge eierne av [[Hafslund hovedgaard]]. Gården ble solgt til ''[[Leksikon:kanselliråd|kanselliråd]]'' Morten Leuch Elieson i 1756, og senere overdratt til ''[[Leksikon:justisråd|justisråd]]'' Peter Elieson som i 1754 giftet seg med Anna Collett.  
I 1723 kjøpte konferenseråd [[Niels Wernersen Werenskiold]] til [[Hafslund]] kirken, og da han døde i 1741 ble den overtatt av hans datter [[Karen Werenskiold]] og hennes mann, general [[Hartvig Huitfeldt]]. Hoved- og annekskirken skulle ifølge Iflg. en kongelig konsesjon av 1752 følge eierne av Hafslund hovedgård. Gården ble solgt til [[Leksikon:kanselliråd|kanselliråd]] [[Morten Leuch Elieson]] i 1756, og senere overdratt til ''[[Leksikon:justisråd|justisråd]]'' Peter Elieson som i 1754 giftet seg med Anna Collett.  


I 1773 kjøpte generalkrigskommissær Peder Holter Hafslund, og etter hans død ble gården overtatt av hans hustru [[Maren Juel]] og hennes senere ektefeller, Ole Christopher Wessel og statsråd [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter dette ble Hafslund hovedgaard solgt videre til konsul Ernst Rohde i 1825, før statsråd Rosenkrantz igjen overtar den i 1831. Statsråden solgte i 1835 Hafslund til et konsortium som først ble ledet av generalkonsul Andreas Grünning og senere av Hans Faye. I 1853 ble kirken skilt fra gården og solgt til Skjeberg kommune.
I 1773 kjøpte generalkrigskommissær Peder Holter Hafslund, og etter hans død ble gården overtatt av hans hustru [[Maren Juel (1749–1815)|Maren Juel]] og hennes senere ektefeller, Ole Christopher Wessel og statsråd [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. Etter dette ble Hafslund hovedgaard solgt videre til konsul Ernst Rohde i 1825, før statsråd Rosenkrantz igjen overtar den i 1831. Statsråden solgte i 1835 Hafslund til et [[konsortium]] som først ble ledet av generalkonsul Andreas Grünning og senere av Hans Faye. I 1853 ble kirken skilt fra gården og solgt til Skjeberg kommune.


== Kilder ==
== Kilder ==
{{thumb|Skjeberg prestegård 2012.JPG|Skjeberg prestegård ligger ved Skjeberg kirke og er en naturlig del av kirketunet.|Stig Rune Pedersen|2012}}
{{thumb|Skjeberg prestegård 2012.JPG|Skjeberg prestegård ligger ved Skjeberg kirke og er en naturlig del av kirketunet.|Stig Rune Pedersen|2012}}
*[http://niku.pdc.no/index.php?m=1&seks_id=79863 Norges kirker, Norsk Institutt for kulturminneforskning]  
*[http://www.norgeskirker.no/wiki/Skjeberg_kirke Norges kirker, Norsk Institutt for kulturminneforskning] (besøkt 24. januar 2013)
*[http://www.kirkesok.no/kirker/Skjeberg-kirke kirkesok.no om Skjeberg kirke].
*[http://www.kirkesok.no/kirker/Skjeberg-kirke kirkesok.no om Skjeberg kirke].
*[http://www.sarpsborg.com/Byen-var/Opplev-Sarpsborg/Severdigheter/Kirker/ Kirker i Sarpsborg kommune hos sarpsborg.com].
*[http://www.sarpsborg.com/Byen-var/Opplev-Sarpsborg/Severdigheter/Kirker/ Kirker i Sarpsborg kommune hos sarpsborg.com].
==Eksterne lenker==
* {{kulturminne|85456}}


[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Kirker i Sarpsborg kommune]]
 
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Skjeberg]]
[[Kategori:Sarpsborg kommune]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
{{F2}}
{{F2}}{{artikkelkoord|59.22893|N|11.1902|Ø}}<sub>Senket tekst</sub>
{{bm}}