Skjervøy Samvirkelag: Forskjell mellom sideversjoner

[[Bilde:Ida Hansen f. Eriksen, første butikkdame ved Skjervøy S-lag.jpg||Ida Hansen var Skjervøy Samvirkelags første butikkdame|thumb]]'''[[Skjervøy Samvirkelag]]''' kom på tankestadiet i 1930-åra, men skal ikke ha blitt stiftet før like før evakueringen av [[Finnmark]] og [[Nord-Troms]] som med sin tyske pertentlighet og gode organisering ble iverksatt i oktober [[1944]]. Skriftlige kilder er borte for alltid, men man «husker» at lagets første butikk åpna i april [[1946]]. [[Arbeiderbevegelsen]], i en slags treenig allianse med læstadianere og fiskere var de som klarte å få saken realisert. Lenge fristet laget tyskerbrakketilværelsen, men så kom bedre tider og ny-butikkene kom opp å stå. Nøysomhet, engasjement og troen på den kooperative ide gjorde at laget var en selvstendig enhet til langt ut på 1980-tallet. [[Forbrukersamvirket NORD]] kom da som «en reddende engel» 15 år etter at Skjervøyværingene sist hadde avvist fusjonstanken.</onlyinclude>

I lys av den nye tid, med etableringer av små og middelsstore butikker, ble det i [[1954]] åpnet avdeling i kjelleren hos [[Arne Strøm]] i [[Vågen]]. Seinere ble avdelinga flyttet til [[Sverdrup Korneliussen]]s store nybygg. Denne filialen holdt stand til i slutten av 1[[970-åra]]. Den tjente nok mest som buffer mot private kjøpmenn, men holdt seg relativt godt flytende og hadde «pene overskudd». Årsaken til den relative kooperative handelssuksess i Vågen berodde nok i stor grad på samlokaliseringene med [[rekeindustri]]en i regi av [[Fi-No-Tro]] og [[Renø-bruket]]. De mange kvinnearbeisplassene dette skapte i bygda genererte også handel. Bestyrer Finn Hegstad ga uttrykk for at «rekeindustrien ble rene utklekkingsanstalten for medlemmer og kunder i samvirkelaget».

Men – det at Skjervøy var – og er et læstadiansk og sterkt puritansk samfunn virket også inn på Samvirkelaget sin politikk. Således vedtok styret i 1955 at «Følgende ukeblad skal ikke føres i lagets utsalg: Krydder, Cocktail, Tyrihans og Detektivmagasinet».

Til tross for at apotekeren gikk i spissen med underskriftsaksjoner mot nytt samvirkebygg, og at bygningsråd og prestegårdstilsyn motarbeidet saken så lenge at det til sist ble nødvendig å skifte ut medlemmer i disse utvalgene ad politisk vei – så gikk det i retning av ny butikk på kirkestedet. Og når galt først skulle være ute, ville også NKL ha et ord med i laget når det gjaldt den arkitektoniske utforming av S-lagets nybygg. Der i gården gikk man inn for standardløsningen i pakt med etterkrigstidas tro på ensretting – også innen byggeskikk. Heldigvis hadde man Nils Jakobsen fra Skjervøy innvalgt på Stortinget, og hos ham hadde samvirketankene festet seg såpass at han dro lasset vis a vis Kirkedepartementet som eide nesten all grunn på Skjervøya.  

Byggestart kom i gang 1- juni 1959, og på høsten samme år var butikken flytta fra brakketilværelsen inn i et praktbygg på 224 kvadratmeter til en kostnad som var estimert til 240.000 kroner. Kostnadsoverskridelsen ble ikke på mer enn knapt 30 000 kroner – som vel må sies å være lite.