Skogfinner

Skogfinner er en nasjonal minoritet i Norge, med opphav i innvandring fra Finland over Värmland i Sverige fra 1500-tallet. Høydepunktet for innvandringa kom fra 1620- til 1640-åra, og førte til at det oppsto en koloni med finsk språk og skikker i området som nå kalles Finnskogen i Hedmark. Den finske befolkninga spredde seg også til andre områder på Østlandet, som Finnefjerdingen på Ringerike og Finneskogen i Bærum. I dag finnes det noen hundre skogfinner, mange av dem bosatt på Finnskogen.

Innvandringa fra Finland skjedde særlig fra Savolaks og omegn i den indre delen av Finland. De som kom til Finnskogen fant et nærmest ubebodd skogområde, der de kunne drive svedjebruk. Ved å svi av skogen og så i den varma aska fikk de gode avlinger av rug. Svedjebruket var ved siden av språk og skikker en viktig forskjell på den finske og den norske befolkninga. Denne formen for jordbruk fortsatt på Finnskogen fram til 1850-åra, mens den andre steder døde ut tidligere.

Det finske språket er praktisk talt utdødd blant skogfinnene, men det finnes mange stedsnavn av finsk opphav og det brukes en del finske uttrykk. Organisasjonen Skogfinske interesser i Norge arbeider for å ta vare på skogfinnenes tradisjoner. Norsk skogfinsk museum tar vare på og formidler kulturarven, blant annet gjennom friluftsmuseet Finnetunet på Svullrya.

Kilder

• Skogfinner i Stortingsmelding nr. 15 (2000–2001), Nasjonale minoritetar i Noreg - Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar
• Norsk skogfinsk museum
• Skogfinske interesser i Norge