Skottetoget: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(lenkeretting)
(→‎Bakgrunn: lenke)
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|MinnesteinKringen.jpg|Minnesteinen|Arnfinn Kjelland}}{{thumb|Sinclair_gravstein.jpg|Gravsteinen over Georg Sinclair|Arnfinn Kjelland}}'''[[Skottetoget]]''' er den tradisjonelle nemninga på ein innmarsj av skotske leigesoldatar som kulminerte ved [[Kringen]], eit lite område litt sør for tettstaden, frå år 2000 [[Otta (tettsted)|byen Otta]] i [[Forside:Sel kommune|Sel kommune]] onsdagen [[26. august]] [[1612]]. Dette var under det som er kalla [[Kalmarkrigen]] mellom Danmark-Noreg og Sverige. Lokalt er stadnamnet ved [[Otta]] uttala i fleirtal, ''Kringane'', dativ ''Kringom'' eller ''Høg-Kringom''. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|MinnesteinKringen.jpg|Minnesteinen|Arnfinn Kjelland}}{{thumb|Sinclair_gravstein.jpg|Gravsteinen over Georg Sinclair|Arnfinn Kjelland}}'''[[Skottetoget]]''' er den tradisjonelle nemninga på ein innmarsj av skotske leigesoldatar som kulminerte ved [[Høgkringom|Kringen]], eit lite område litt sør for tettstaden [[Otta (tettstad)|Otta]] i [[Sel kommune]] onsdagen [[26. august]] [[1612]]. Dette var under det som er kalla [[Kalmarkrigen]] mellom Danmark-Noreg og Sverige. Lokalt er stadnamnet ved Otta uttala i fleirtal, ''Kringane'', dativ ''Kringom'' eller ''Høg-Kringom''. </onlyinclude>


==Bakgrunn==
==Bakgrunn==
<onlyinclude>Historia starta nokre månader før sjølve toget. På denne tida var krigane altså dominert av leigetroppar. Svenskekongen, Gustav 2 Adolf, hadde sendt ein høgare offiser, [[Johann von Mönnichhofen]] til Nederland for å verve soldatar. Han samla om lag 1200 mann som han segla ut frå [[Amsterdam]] med 14. juli [[1612]]. </onlyinclude> Fem dagar seinare gjekk denne styrken i land ved [[Stjørdal|Stjørdalen]] og marsjerte raskt opp dalen over [[Meråker]] og over til Sverige utan å møte motstand.
<onlyinclude>Historia starta nokre månader før sjølve toget. På denne tida var krigane altså dominert av leigetroppar. Svenskekongen, Gustav 2 Adolf, hadde sendt ein høgare offiser, [[Johann von Mönnichhofen]] til Nederland for å verve soldatar. Han samla om lag 1200 mann som han segla ut frå [[Amsterdam]] med 14. juli [[1612]]. </onlyinclude> Fem dagar seinare gjekk denne styrken i land ved [[Stjørdal|Stjørdalen]] og marsjerte raskt opp dalen over [[Meråker]] og over til Sverige utan å møte motstand.


<onlyinclude>Parallelt gav Gustav Adolf ein skotsk adelsmann, Sir James Spens, i oppdrag å skaffe soldatar også i Skottland. Det var ikkje kongen av Skottland, Jakob 1, interessert i, for han var gift med søster til kongen av Danmark-Noreg, Kristian 4. Det lyktest likevel Spens ved hjelp av en skotsk oberst, Andrew Ramsay, å verve ein styrke. Skotske myndigheiter prøvde å stanse dei, men 2. august 1612 rakk to små skip å stikke ut frå landet med om lag 300-350 mann. </onlyinclude> Skipa segla saman mot norskekysten under leiing av oberstløytnant [[Alexander Ramsay]], bror til Andrew, med to kompanisjefar, [[George Hay]] og [[George Sinclair]].
<onlyinclude>Parallelt gav Gustav Adolf ein skotsk adelsmann, Sir James Spens, i oppdrag å skaffe soldatar også i Skottland. Det var ikkje kongen av Skottland, Jakob 1, interessert i, for han var gift med søster til kongen av Danmark-Noreg, [[Kristian 4]]. Det lyktest likevel Spens ved hjelp av en skotsk oberst, Andrew Ramsay, å verve ein styrke. Skotske myndigheiter prøvde å stanse dei, men 2. august 1612 rakk to små skip å stikke ut frå landet med om lag 300-350 mann. </onlyinclude> Skipa segla saman mot norskekysten under leiing av oberstløytnant [[Alexander Ramsay]], bror til Andrew, med to kompanisjefar, [[George Hay]] og [[George Sinclair]].


Skottane skal ha lege nærare 14 dagar på Shetland, kanskje for å vente på styrken til Mönnichhofen, før dei segla vidare mot [[Romsdalen]].
Skottane skal ha lege nærare 14 dagar på Shetland, kanskje for å vente på styrken til Mönnichhofen, før dei segla vidare mot [[Romsdalen]].
Linje 10: Linje 10:
==Marsjen frå Romsdalen til Sel==
==Marsjen frå Romsdalen til Sel==
{{thumb|Bauta Klugnes.jpg|Minnestein Peder Klugnes|Arnfinn Kjelland}}
{{thumb|Bauta Klugnes.jpg|Minnestein Peder Klugnes|Arnfinn Kjelland}}
{{thumb|Kringen med Sinclairs Monument med Landveisparti og Laugen - NB MS G4 0311.jpg|Sinclairstøtta.|Marthinius Skøien|omkr. 1880–1887}}
Frå innseglinga i Romsdalsfjorden 19. august fram til slaget 26. august finst det ei lang rad segn om personar og hendingar som skal ha vore involvert i hendingane. Ein Peder [[Klungnes]] skal ha lurt skottane til å gå i land ved garden sin på nordsida av Romsdalsfjorden, der ein den dag i dag finn namnet [[Skothammaren]]. Peder skal ha lurt skottane til å marsjere heile vegen rundt Isfjorden og dermed seinka dei med ein dag. Han skal òg ha ført dei vidare oppover dalen. Men eit av dei to dokumenta om hendingane frå same hausten (sjå lenke nedafor) viser at skottane konfiskerte noko sølv frå ein dansk mann, Søren [[Setnes]]. Ser ein på kartet ser ein at Setnes ligg på sørsida av Romsdalsfjorden og ved den naturlege vegen inn i Romsdalen - hadde skottane gått rundt Isfjorden ville dei vore nøydd til å krysse elva for å kome til Setnes. Per Klungnes er ikkje nemnt i dokumenta frå den tida hendingane skjedde.
Frå innseglinga i Romsdalsfjorden 19. august fram til slaget 26. august finst det ei lang rad segn om personar og hendingar som skal ha vore involvert i hendingane. Ein Peder [[Klungnes]] skal ha lurt skottane til å gå i land ved garden sin på nordsida av Romsdalsfjorden, der ein den dag i dag finn namnet [[Skothammaren]]. Peder skal ha lurt skottane til å marsjere heile vegen rundt Isfjorden og dermed seinka dei med ein dag. Han skal òg ha ført dei vidare oppover dalen. Men eit av dei to dokumenta om hendingane frå same hausten (sjå lenke nedafor) viser at skottane konfiskerte noko sølv frå ein dansk mann, Søren [[Setnes]]. Ser ein på kartet ser ein at Setnes ligg på sørsida av Romsdalsfjorden og ved den naturlege vegen inn i Romsdalen - hadde skottane gått rundt Isfjorden ville dei vore nøydd til å krysse elva for å kome til Setnes. Per Klungnes er ikkje nemnt i dokumenta frå den tida hendingane skjedde.


Linje 27: Linje 28:


==Kjelder og litteratur==
==Kjelder og litteratur==
{{thumb|8 Fra Kringenfestlighedene - no-nb digifoto 20160201 00068 bldsa PK14556.jpg|Frå 300-årsmarkeringa i 1912.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
*[http://www.arkivverket.no/arkivverket/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Skottetoget Arkivverket si utstilling med kjeldene]
*Beveridge, John 1933: The Scottish Expedition in Norway 1612. ''Proceedings of the Society of Antiqaries of Scotland''. Vol. LXVII s. 209-223.
*Beveridge, John 1933: The Scottish Expedition in Norway 1612. ''Proceedings of the Society of Antiqaries of Scotland''. Vol. LXVII s. 209-223.
*[[Bondevik, Kjell]] 1948: ''Studiar i norsk segnhistorie''. Aschehoug & Co.
*[[Bondevik, Kjell]] 1948: [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110106003 ''Studiar i norsk segnhistorie'']. Aschehoug & Co.
*[[Krag, Hans Peter Schnitler]] 1838: ''Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om Slaget ved Kringlen den 26de August 1612, og udgivne i Forbindelse med hvad Historien beretter om denne Tildragelse''. Christiania
*[[Krag, Hans Peter Schnitler]] 1838: ''Sagn, samlede i Gudbrandsdalen om Slaget ved Kringlen den 26de August 1612, og udgivne i Forbindelse med hvad Historien beretter om denne Tildragelse''. Christiania
*Michell, Thomas C.B. 1886 (norsk omsetjing ved Tone Formo 1997): ''Historien om Den skotske ekspedisjon til Norge i 1612''. Utg.: Jon Selfors
*Michell, Thomas C.B. 1886 (norsk omsetjing ved Tone Formo 1997): ''Historien om Den skotske ekspedisjon til Norge i 1612''. Utg.: Jon Selfors
Linje 35: Linje 38:
*[[Teigum, Ivar]] 1978: «Ei nogen levende sjel kom hjem». Fakta og fantasi om skotteferda i 1612. ''Syn og Segn'' s. 482-490
*[[Teigum, Ivar]] 1978: «Ei nogen levende sjel kom hjem». Fakta og fantasi om skotteferda i 1612. ''Syn og Segn'' s. 482-490
*[[Teigum, Ivar]] 2004: ''[[Bygdebok for Vågå og Sel]]'' bd. 2 s. 62-63
*[[Teigum, Ivar]] 2004: ''[[Bygdebok for Vågå og Sel]]'' bd. 2 s. 62-63
*[http://www.vigerust.net/tore/jord/gudbrandsdalen1612_kringen.html Rapportane frå 1612 (datert 17. september og 3 oktober) på vigerust.net]
* [http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Adolph_Tidemand_Sinclairs_landing.jpg Adolp Tidemands måleri av landgangen i Romsdalen, på commons.wikimedia.org]
* [http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Adolph_Tidemand_Sinclairs_landing.jpg Adolp Tidemands måleri av landgangen i Romsdalen, på commons.wikimedia.org]
* [http://www.kringen1612.no/index.htm Nettside i samband med 400-årsmarkeringa av hendinga]
* [http://www.kringen1612.no/index.htm Nettside i samband med 400-årsmarkeringa av hendinga]
Linje 50: Linje 52:
[[Kategori:Nord-Fron kommune]]
[[Kategori:Nord-Fron kommune]]
[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
[[Kategori:Sør-Fron kommune]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 184

redigeringer

Navigasjonsmeny