Skreiabanen: Forskjell mellom sideversjoner
(utvider) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanens sidebaner]]. Den 22 kilometer lange banen strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]] i [[Østre Toten]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. ''Skreialinja'', som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til | '''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanens sidebaner]]. Den 22 kilometer lange banen strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]] i [[Østre Toten]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. ''Skreialinja'', som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 ble også godstrafikken nedlagt. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av [[Valdresbanen]] og flere andre sidebanen skulle nedlegges. | ||
Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som | Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som ligger i Østre Toten kommune. | ||
== Stasjoner og holdeplasser == | == Stasjoner og holdeplasser == | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
* [[Vennevoll holdeplass]] | * [[Vennevoll holdeplass]] | ||
* [[Skreia stasjon]] | * [[Skreia stasjon]] | ||
== Materiell og driftsopplegg == | |||
Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Persontrafikken ble derfor nedlagt 14. oktober 1963. | |||
Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen. | |||
Sideversjonen fra 9. jul. 2014 kl. 09:18
Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia i Østre Toten. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 ble også godstrafikken nedlagt. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen og flere andre sidebanen skulle nedlegges.
Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som ligger i Østre Toten kommune.
Stasjoner og holdeplasser
I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av Paul Armin Due. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på Eina, Lunner, Hakadal med flere. Lena ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk.
- Reinsvoll stasjon
- Flaten holdeplass
- Bøverbru stasjon
- Narum holdeplass
- Kolbu stasjon
- Schjøll holdeplass
- Lena stasjon
- Kraby stasjon
- Smeby holdeplass
- Bilitt stasjon
- Vennevoll holdeplass
- Skreia stasjon
Materiell og driftsopplegg
Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Persontrafikken ble derfor nedlagt 14. oktober 1963.
Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde Felleskjøpet et stort anlegg like ved stasjonen.