Skreiabanen

Mal:Thumb høyre Skreiabanen er en nedlagt jernbanestrekning, en av Gjøvikbanens sidebaner. Den 22 kilometer lange banen strakte seg fra Reinsvoll stasjon på Gjøvikbanen til Skreia i Østre Toten. 6. august 1897 vedtok Stortinget traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og Lena, Bøverbru og Kolbu, i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene.

Skreialinja, som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 ble også godstrafikken nedlagt. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av Valdresbanen og flere andre sidebanen skulle nedlegges. Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som ligger i Østre Toten kommune.

Stasjoner og holdeplasser

Mal:Thumb høyre I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av Paul Armin Due. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på Eina, Lunner, Hakadal med flere. Lena ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk.

• Reinsvoll stasjon
• Flaten holdeplass
• Bøverbru stasjon
• Narum holdeplass
• Kolbu stasjon
• Schjøll holdeplass
• Lena stasjon
• Kraby stasjon
• Smeby holdeplass
• Bilitt stasjon
• Vennevoll holdeplass
• Skreia stasjon

Materiell og driftsopplegg

Mal:Thumb høyre Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Persontrafikken ble derfor nedlagt 14. oktober 1963.

Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde Felleskjøpet et stort anlegg like ved stasjonen, og det var hovedtrafikanten de siste åra banen var i bruk. På grunn av konkurranse fra de mer fleksible lastebilene, i tillegg til at skinnegangen var i dårlig stand, ble også godstransporten innstilt i april 1987.

Banen i dag: bruk og bevaring

Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum.

På Lena stasjon ble venteværelset lenge brukt av busspassasjerer, for stasjonsområdet ble skysstasjon etter at togtrafikken ble nedlagt. I 2013 ble det imidlertid bygd ny skysstasjon i Rådhusgata. Godshuset på Lena, som opprinnelig var stasjonsbygning, har blitt brukt som ungdomsklubb.

Kilder og litteratur

• Aspenberg, Nils Carl m.fl.: Gjøvikbanen, Oslo 2009.
• OA.no, 20. juli 2004: «Fem års oppussing gikk opp i røyk– Kolbu stasjon var et godt hjem».
• Aars, Ivar og Bjørn Karsrud: Hundre år på sporet, Nye Valdresbanen 2002.