Skuleviki varde: Forskjell mellom sideversjoner
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Per Bremnes (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skulevikvarden_2011.JPG|Skuleviki varde|Per Bremnes}} | {{thumb|Skulevikvarden_2011.JPG|Skuleviki varde|Per Bremnes}} | ||
'''[[Skuleviki varde]]''' finnes i Skuleviki. Varden er sammenrast og delvis overgrodd. | '''[[Skuleviki varde]]''' finnes i Skuleviki. Varden er sammenrast og delvis overgrodd. Spredd utover i nærheten finnes flere store steiner som tydelig må ha tilhørt varden. Ved hytten, sør for varden, er det en rekke parallelle hulveispor etter slepene mellom Eidfjord og Hallingdal. | ||
== Gammelt vegmerke på Hardangervidda == | == Gammelt vegmerke på Hardangervidda == | ||
Skuleviki varde er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien<ref>Nordre Nordmannsslepet og Bispeveien</ref> mellom [[Eidfjord]] og [[Hol]]. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen<ref>Perioden år 1050 til år 1300</ref>. Skuleviki varde ble funnet av [[Per Bremnes]]. | Skuleviki varde er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien<ref>Nordre Nordmannsslepet og Bispeveien</ref> mellom [[Eidfjord]] og [[Hol]]. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen<ref>Perioden år 1050 til år 1300</ref>. Skuleviki varde ble funnet av [[Per Bremnes]]. | ||
Forbi varden dro stavangerbiskopene, når de dro Bispeveien på visitasferd til [[Hallingdal]] og [[Valdres]]. Disse dalførene lå til [[Stavanger bispedømme]] i perioden 1126 til 1631. | |||
Med biskopenes visitasreiser over Hardangervidda ble det stilt krav til sikkerhet. Fjellovergangene som var ferdselslinjer, ble oppvardet eller oppstaket. Det ble en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler å skaffe herberger på fjellovergangene<ref>Viljam Olsvig: Ludvig Holbergs unge dage, Oslo 1912.</ref>. | |||
Varden markerer hvor et annet slepe som går gjennom Gjerebotn, og videre over Løkjafeti til Krossdalen tok av. | |||
Varden er registrert<ref>ID 177489-1</ref> som kulturminne i [[Riksantikvaren]] kulturminnedatabase Askeladden. | Varden er registrert<ref>ID 177489-1</ref> som kulturminne i [[Riksantikvaren]] kulturminnedatabase Askeladden. | ||
== Andre registrerte varder mellom Eidfjord og Hol == | == Andre registrerte varder mellom Eidfjord og Hol == |
Sideversjonen fra 18. feb. 2019 kl. 11:01
Skuleviki varde finnes i Skuleviki. Varden er sammenrast og delvis overgrodd. Spredd utover i nærheten finnes flere store steiner som tydelig må ha tilhørt varden. Ved hytten, sør for varden, er det en rekke parallelle hulveispor etter slepene mellom Eidfjord og Hallingdal.
Gammelt vegmerke på Hardangervidda
Skuleviki varde er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien[1] mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen[2]. Skuleviki varde ble funnet av Per Bremnes.
Forbi varden dro stavangerbiskopene, når de dro Bispeveien på visitasferd til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631.
Med biskopenes visitasreiser over Hardangervidda ble det stilt krav til sikkerhet. Fjellovergangene som var ferdselslinjer, ble oppvardet eller oppstaket. Det ble en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler å skaffe herberger på fjellovergangene[3].
Varden markerer hvor et annet slepe som går gjennom Gjerebotn, og videre over Løkjafeti til Krossdalen tok av.
Varden er registrert[4] som kulturminne i Riksantikvaren kulturminnedatabase Askeladden.
Andre registrerte varder mellom Eidfjord og Hol
- Særebakken varde på Særebakken,
- Hammers varde på Nybunut.
- Biskopsvarden ved Skiftessjøen,
- Skuleviki varde i Skuleviki,
- Halnevarden på Halnetungen,
- Lakasetvarden på Lakaset.
Eksterne lenker
Litteratur
- Bremnes, Per: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, Eidfjord kommune, 1993