Hammers varde
Hammers varde finnes på nordvestkanten av høydedraget Nybunut, ca 935 m SSV for Dyranut Turisthytte. Varden har et kvadratisk, sterkt nedgrodd fundament under delvis oppbygd varde, delvis nedraste steiner. Inntil fundamentets østre side er det en brem av opphopet jord, bevokst med gress. Denne opphopningen antyder at varden kan være temmelig gammel. Nedenfor varden i nordvest er det en rekke parallelle hulveispor etter slepene mellom Eidfjord og Hallingdal.
Gammelt vegmerke på Hardangervidda
Hammers varde er en av flere varder på den eldgamle ferdselsveien[1] mellom Eidfjord og Hol. Alderen på vardene er uavklart, men trolig kan de være oppsatt på slutten av høymiddelalderen[2]. Hammers varde ble funnet av Per Bremnes 1985 med bakgrunn i kartet «Christiansand Stift: afdeelt udi amter»[3]. På kartet har varden navnet "Warde". Den fikk navnet Hammers varde i 1985 av Per Bremnes. På dette kartet finnes også en annen varde som har navnet «Biscops Warde»: d.e Biskopsvarden.[4]
Varden ligger langs bispeveien[5] mellom Eidfjord og Hol. Her dro Stavangerbiskopen når han dro på visitasferd til Hallingdal og Valdres. Disse dalførene lå til Stavanger bispedømme i perioden 1126 til 1631. Varden kunne sees både fra Hallingskeid og Særebakken varde.
Med biskopenes visitasreiser over Hardangervidda ble det stilt krav til sikkerhet. Fjellovergangene som var ferdselslinjer, ble oppvardet eller oppstaket. Det ble en oppgave for klostre, biskoper eller domkapitler å skaffe herberger på fjellovergangene[6].
På vei opp til varden krysses et slepe som kommer ned fra Løkjafeti, og går videre over stølen Nuten til Nybu og det Store Nordmannsslepet.
Varden er registrert[7] som kulturminne i Riksantikvaren kulturminnedatabase Askeladden.
Andre registrerte varder mellom Eidfjord og Hol
- Særebakken varde på Særebakken,
- Hammers varde på Nybunut.
- Biskopsvarden ved Skiftessjøen,
- Skuleviki varde i Skuleviki,
- Halnevarden på Halnetungen,
- Lakasetvarden på Lakaset.
Eksterne lenker
- Bremnes, Per: "Vegar over vidda". (UIB Kunnskapsbase Grind)
- Bremnes, Per: Nordmannsslepene.
- Bremnes, Per: Nordmannsslepene, Hammers varde.
- Bremnes, Per: Nordmannsslepene, Biskopsvarden.
- Bremnes, Per: Nordmannsslepene, Skuleviki varde.
- Bremnes, Per: Nordmannsslepene, Halnevarden.
- Bremnes, Per: Nordmannsslepene, Lakasetvarden.
- Pedersen, Ellen Anne: Hardangervidda gjennom 9500 år.
Litteratur
| 'Hammers varde' er en bearbeidet utgave av artikkel om «Hammers varde» på Internett[8]. |
- Bremnes, Per: "Vegar over vidda" I: Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Hordaland fylkeskommune/Nord4, 1993
- Bremnes, Per: "En Stavangerbiskops ferd over Hardangervidda" I: Vestafjells, Bergen Turlag/Nord4 Bokverksted, 1990
- Bremnes, Per: Gamle ferdslevegar frå Eidfjord over Hardangervidda, Eidfjord kommune, 1993
Referanser
- ↑ Nordre Nordmannsslepet og Bispeveien
- ↑ Perioden år 1050 til år 1300
- ↑ kartograf Christopher Blix Hammer (1720 – 1804)
- ↑ At varder har slike navn, ser vi av Biskop Jens Nilssøns visitatsbøger og reiseerindringer 1574–1597, s. 366, "Der fore wi offuer i vester 1½ fiering til en anden vaare kallis Biskops vaaren. Der pleier sognepresten vdj Tind møde bispen med hester. Men der wi komme vaar huercken her Hanns vdj Tind eller nogen hester kommen derfra.
- ↑ Bispeveien, d. e. veien som stavangerbiskopen reiste over Hardangervidda på visitasferd til Hallingdal og Valdres.
- ↑ Viljam Olsvig: Ludvig Holbergs unge dage, Oslo 1912.
- ↑ ID 177367-1
- ↑ Bremnes, Per: Vardene mellom Eidfjord og Hol, Nordmannsslepene.no