Bruker:Per Bremnes

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Per Bremnes»)
Hopp til navigering Hopp til søk

Født og oppvokst i Bergen hvor jeg nå bor. Bodde i noen år på Geilo. I den perioden var jeg formann i Hol historielag. I samme periode var jeg formann i venneforeningen for opprettelsen av Hardangervidda museum i Dagali. Satt også på et tidlig stadium i prosjektgruppen for opprettelsen av samme museum. Var også fagkonsulent for Måbødalen kulturlandskapsmuseum[1] for temaene «Ferdslevegar i Måbødalen» og «Driftehandel og sleper». Jeg har forsket på de eldgamle ferdselveiene[2]Hardangervidda siden 1983.

Gjennom årene har jeg skrevet en del lokalhistoriske artikler. Jeg har lagt vekt på mitt arbeid med ferdselsveiene på Hardangervidda, men har også skrevet artikler fra andre områder. Noen av artiklene er tilgjengelig elektronisk, og kan skaffes ved henvendelse.

Verv

  • Formann Hol historielag
  • Formann venneforeningen Hardangervidda museum
  • Medlem prosjektgruppen for opprettelsen av Hardangervidda museum
  • Fagkonsulent Måbødalen kulturlandskapsmuseum for temaene «Ferdslevegar i Måbødalen» og «Driftehandel og sleper»

Tematurer

  • Vardevandringer til Hammers varde, Biskopsvarden, Skulevikvarden og Halnevarden.
  • Vandring langs slepa Eidfjord - Hol

Foredrag

  • Flere foredrag med bilder fra Bispeveien over Hardangervidda.

Engasjement

  • Formann i Hol historielag
  • Leder i venneforeningen for opprettelsen av Hardangervidda museum i Dagali i Hol kommune.
  • Medlem i prosjektgruppen for opprettelsen av Hardangervidda museum i Dagali i Hol kommune
  • Fagkonsulent for Måbødalen kulturlandskapsmuseum for temaene Ferdslevegar i Måbødalen» og «Driftehandel og sleper»

Påvisninger av arkeologiske minner langs slepa Eidfjord – Hol

  • Særebakkvarden I
  • Særebakkvarden II
  • Hammers varde, registrert i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnebase.
  • Biskopsvarden, registrert i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnebase.
  • Varden i Skuleviki, registrert i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnebase.
  • Halnevarden.
  • Varden Halne 2, registrert i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnebase.
  • Lakasetvarden, registrert i Askeladden, Riksantikvarens kulturminnebase.
  • Smettbakvarden

Bøker

  • Kulturhistorisk vegbok Hordaland, Medforfatter
  • Årbok for Valdres 1988, Medforfatter
  • Vestafjells, Medforfatter
  • Gamle ferdselsveger frå Eidfjord over Hardangervidda, Hefte

Artikler

Eidfjord Nytt, 1 art.

  • Ein Stavangerbiskop si ferd over Hardangervidda

Årbok for Hol historielag, 1 art.

  • Varden på Ustetind

Bergasylja, 2 art.

  • Slepa på Hardangervidda
  • Måbødalen

Lågendalsposten, 1 art.

  • Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda

Hardanger Folkeblad, 7 art.

  • Fjellførere over vidda i 1822
  • Bispeveien over Hardangervidda
  • Hardangerviddens ferdselsveier, artikkelserie
  • Måbødalen
  • Bispeveien over Hardangervidda. Slik historien egentlig er -?
  • Hvor gammel er steinkirken i Eidfjord
  • Bispeveien over Hardangervidda (ny 2013)
  • Nordmannsslepene og andre sleper på¨Hardangervidda

DIS Norge, 2 art.

  • Hvor gammel er steinkirken i Eidfjord
  • Ål i Hallingdal 16. august 1309

Nettsiden Digitalt fortalt, 5 art.

  • En Stavangerbiskops ferd over Hardangervidda i 1615
  • Fjellførere fra Ustedalen i 1822
  • Vemund fra Modalen
  • Måbødalen
  • Sterke-Lars, broder Johannes og deres foreldre

Rjukan Arbeiderblad, 1 art.

  • Nordmannsslepene og andre sleper på Hardangervidda

Nordhordland Avis, 6 art.

  • Folk i Stordalen tidlig på 1800 tallet
  • Martha Lassedatter (1808-1880), et uekte barn
  • Sterke-Lars, broder Johannes og deres foreldre
  • Fra Dyrkollbotn til Skavlabu
  • Vemund i Vemundsbotten
  • Sterke-Lars i Kringlebotten

Pilegrimen, 1 art.

  • Hvor gammel er steinkirken i Eidfjord

Universitetsbiblioteket i Oslo, 1 art.

  • Hardangerviddens ferdselsveier, 1985

Valdres årbok 1988, 1 art.

  • Bispevegen over Hardangervidda

Fjon frå fjell til fjord, 4 art.

  • Vemund i Vemundsbotten
  • Sterke-Lars, broder Johannes og deres foreldre
  • Folk i Stordalen tidlig på 1800 tallet
  • Martha Lassedatter (1808-1880), et uekte barn

Hallingdølen, 24 art.

  • Fjellførere i Ustedalen i 1822
  • Hardangerviddens ferdselsveier, artikkelserie
  • En stavangerbiskops ferd over Hardangervidda
  • Prestebyttet i Ål i 1615
  • Ål i Hallingdal 16. august 1309
  • Biskopen i Torpo kirke
  • Hva betyr slepe i Nordmannslepet”
  • Fra Skurdalen over Tuva til Lægreidstølen
  • Gyldenløve i Hallingdal
  • At besøge Bergens Stift fra Aaals Prestegjeld
  • Fra Fossgard til Halne i 1822
  • Hallingdals grenser mot vest
  • Fra Haugastøl til Krekkja og retur
  • Mot Monsbunuten en høstmorgen
  • Halling og Hallingskeidnavn
  • Tuftebrui og Nordmannslepa
  • Måbødalen
  • Bjøberg Fjeldstue i Hemsedal
  • En historisk betraktning på Tuftebrui
  • Nordmannsslepene på Ustedalen
  • Eldre ferdsleveger i Ustedalen
  • Ferdselen over Hardangervidda
  • Bispeveien over Hardangervidda
  • Biskopsbodene på Hardangervidda
  • Slepene på Hardangervidda

Sti og Varde, 2 art.

  • Måbødalen
  • Litt om Hadlaskard

Bergens Tidende, 2 art.

  • Måbøgaldene
  • Fra Dyrkollbotn til Skjerjevass

Eksterne lenker

Artikler på LokalhistorieWiki

Referanser

  1. Måbødalen Kulturlandskapsmuseum favner om Måbøgårdene, gamle Riksvei 7 og andre eldre ferdselsveier gjennom dalen. Kulturlandskapsmuseet favner og om seks rasteplassar langs den nye riksveien. På disse stedene er det til sammen over 20 tema-skilt som omtaler natur- og kulturverdier i Måbødalen og på Hardangervidda.
  2. Nordmannsslepene, Austmannaveiene, Bispeveien, Voss - Raundalen - Finsedalen, Måbødalen