Slettnes fyrstasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Fjerner ifra Forside 1905)
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Beliggenhet: Gamvik kommune, Finnmark fylke
{{Infoboks fyr
 
| navn          = Slettnes fyrstasjon
Bygd/gjenoppbygd: 1904-05/1945-48
| bilde        = No-nb digibok 2013042338001 0231 1.jpg
 
| bildestr      =
Status: Automatisert (2005)
| bildetekst    =
 
| altnavn      =
Funksjon: Leifyr
| oppretta      = 1905
 
| bygd/ombygd  = 1945–1948
Eier: Kystverket
| status        = Automatisert i 2005
 
| funksjon      = Leifyr
Driver: Kystverket og Gamvik kommune  
| type          =
 
| bygninger    =
Vernestatus: Fredet som Kulturminne (1998)
| eier          =
 
| sted          = Staten v/ [[Kystverket]]
Slettnes ligger tre kilometer nord for Gamvik, på 71°05`33”N. Det er dermed verdens nordligste fastlandsfyr. Fra toppen av tårnet har man fantastisk utsikt over havet og naturen i det omkringliggende naturreservatet.
| kommune      = [[Gamvik kommune]]
| fylke        = [[Finnmark ]]
| vernestatus  = Fredet etter lov om kulturminner
| tilkomst      =
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|No-nb digibok 2013042338001 0231 1.jpg|Slettnes fyrstasjon, fotografert omkring 1941.}}</includeonly>'''[[Slettnes fyrstasjon]]''', [[Gamvik kommune]] i [[Finnmark]], ligger tre kilometer nord for fiskeværet [[Gamvik (fiskevær)|Gamvik]]. Det er dermed verdens nordligste fastlandsfyr. Fra toppen av tårnet er det god utsikt over havet og naturen i det omkringliggende naturreservatet. </onlyinclude>
   
   
==Historie==


'''Historikk'''
<onlyinclude>Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under [[andre verdenskrig]] var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene [[Gudolf Blakstad (1893–1985)|Gudolf Blakstad]] og [[Herman Munthe-Kaas]].</onlyinclude> Tårnet er 39 m høyt, har 9 trapper og 139 trappetrinn. Fyret er dermed Norges femte høyeste. Tåkesignalet kom på plass igjen i form av en totoners nautofon med rekkevidde 6 mil. Denne var i bruk fram til 1985. Det ble opprettet radiofyr på Slettnes i 1955, og året etter ble fyrstasjonen tilkoblet det lokale strømnettet. De ansatte med familier bodde fast på fyrstasjonen fram til 1973. Senere bodde kun de ansatte på fyret under sine tørn. Slettnes Fyr ble fredet av riksantikvaren i 1998, og ble som en av de siste fyrstasjonene i landet fullstendig automatisert 2005.


Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under andre verdenskrig var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene G. Blakstad og H. Munthe-Kaas. Tårnet er 39 m høyt, har 9 trapper og 139 trappetrinn. Fyret er dermed Norges femte høyeste. Tåkesignalet kom på plass igjen i form av en totoners nautofon med rekkevidde 6 mil. Denne var i bruk fram til 1985. Det ble opprettet radiofyr på Slettnes i 1955, og året etter ble fyrstasjonen tilkoblet det lokale strømnettet. De ansatte med familier bodde fast på fyrstasjonen fram til 1973. Senere bodde kun de ansatte på fyret under sine tørn. Slettnes Fyr ble fredet av riksantikvaren i 1998, og ble som en av de siste fyrstasjonene i landet fullstendig automatisert 2005.
==Ny bruk==


'''Ny bruk'''
I dag er fyret et besøksmål for turister, naturforskere og lokalbefolkningen. Driften skjer i regi av [[Gamvik museum]]. Fra medio juni til medio august er fyret åpent hver dag, med guidede turer i tårnet, kafé- og overnattingsvirksomhet. I forbindelse med Kulturdugnad Gamvik benyttes fyret også til utstillinger, konserter m.m. Resten av året kan grupper leie fyret, som har møtelokale og sengeplass til 20 personer.


I dag er fyret et yndet besøksmål for så vel turister og naturforskere som lokalbefolkning. Driften skjer i regi av Gamvik museum. Fra medio juni til medio august er fyret åpent hver dag, med guidede turer i tårnet, kafé- og overnattingsvirksomhet. I forbindelse med Kulturdugad Gamvik benyttes fyret også til utstillinger, konserter m.m. Resten av året kan fyret bookes av grupper. Med fullt utstyrt møtelokale og sengeplass til opp mot 20 personer, egner Slettnes fyr seg godt for mindre møter og seminarer.
==Naturreservat==


'''Slettnes naturreservat'''
[[Slettnes naturreservat]] ble opppretta i 1996, og fikk i 2002 internasjonal status som RAMSAR-område (internasjonalt viktig våtmarksområde) grunnet sin unike flora og fauna.  
 
Slettnes ble fredet som naturreservat i 1996, og fikk i 2002 internasjonal status som RAMSAR-område (internasjonalt viktig våtmarksområde) grunnet sin unike flora og fauna.  
Slettnes er en av Skandinavias viktigste hekkeplasser for våtmarksfugl. Det er observert over 150 arter her, bortimot sytti av dem knyttet til våtmark. Mest kjent er reservatet for den store tettheten av hekkende tyvjo, samt det store antallet polarjo og gulnebblom som trekker forbi vår og høst. Naturreservatet er også svært rikt på kulturminner, fra steinalder til etterkrigstid.
Slettnes er en av Skandinavias viktigste hekkeplasser for våtmarksfugl. Det er observert over 150 arter her, bortimot sytti av dem knyttet til våtmark. Mest kjent er reservatet for den store tettheten av hekkende tyvjo, samt det store antallet polarjo og gulnebblom som trekker forbi vår og høst. Naturreservatet er også svært rikt på kulturminner, fra steinalder til etterkrigstid.


'''Lenker:'''
==Kilder==
 
Slettnes fyrs offisielle hjem på nettet (engelskspråklig): [http://www.slettneslighthouse.com www.slettneslighthouse.com]
 
Gamvik Museum: [http://www.kystmuseene.no www.kystmuseene.no]
 
Visit Nordkyn: [http://www.visitnordkyn.no www.visitnordkyn.no]
 
Slettnes fyr på facebook: http://www.facebook.com/pages/Slettnes-Fyr/290450544312043


Se mer om norske fyrstasjoner på Norsk fyrhistorisk forenings sider [http://www.fyr.no www.fyr.no]
* {{Ellingsve 2009}}
* {{Kystverket Landsverneplan 2009}}


Se også: Eli J. Ellingsve. 2007. Finn et fyr. Tapir Akademisk forlag
==Se også==


Kystverket. 2009. Landsverneplan for Maritim Infrastruktur.  
* Norsk fyrhistorisk forenings sider [http://www.fyr.no www.fyr.no]
* [http://www.slettneslighthouse.com Slettnes fyrstasjons hjemmeside] (engelsk)
* [http://www.facebook.com/pages/Slettnes-Fyr/290450544312043 Slettnes fyrstasjons Facebookside]
* [http://www.kystmuseene.no/gamvik-museum.107295.no.html Gamvik museum]
{{F1}}
{{bm}}{{artikkelkoord|71.0893921|N|28.2193308|Ø}}


[[Kategori:Fyr]] [[Kategori:Navigasjon]] [[Kategori:Leifyr]]
[[Kategori:Fyr]]
[[Kategori:Leifyr]]
[[Kategori:Gamvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1905]]

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 12:56

Slettnes fyrstasjon
No-nb digibok 2013042338001 0231 1.jpg
Oppretta: 1905
Bygd/ombygd: 1945–1948
Status: Automatisert i 2005
Funksjon: Leifyr
Sted: Staten v/ Kystverket
Fylke: Finnmark
Kommune: Gamvik kommune
Vernestatus: Fredet etter lov om kulturminner

Slettnes fyrstasjon, Gamvik kommune i Finnmark, ligger tre kilometer nord for fiskeværet Gamvik. Det er dermed verdens nordligste fastlandsfyr. Fra toppen av tårnet er det god utsikt over havet og naturen i det omkringliggende naturreservatet.

Historie

Fyret ble satt i drift 15. september 1905. I 1922 fikk fyret tåkelur som gav et støt i en sirene hvert 30 sekund. Under andre verdenskrig var det tyske marineoffiserer som kontrollerte tenning av fyret. Det skjedde kun mens tyske konvoier passerte. Fyret ble sprengt av de tyske styrkene under tilbaketrekningen høsten 1944. Allerede i 1945 ble det satt opp en provisorisk gasslanterne i toppen av restene av tårnet. I perioden 1945-48 ble det reist nye boliger, maskinhus, naust, kai, og fyrtårn. Stasjonen ble i sin helhet tegnet av arkitektene Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas. Tårnet er 39 m høyt, har 9 trapper og 139 trappetrinn. Fyret er dermed Norges femte høyeste. Tåkesignalet kom på plass igjen i form av en totoners nautofon med rekkevidde 6 mil. Denne var i bruk fram til 1985. Det ble opprettet radiofyr på Slettnes i 1955, og året etter ble fyrstasjonen tilkoblet det lokale strømnettet. De ansatte med familier bodde fast på fyrstasjonen fram til 1973. Senere bodde kun de ansatte på fyret under sine tørn. Slettnes Fyr ble fredet av riksantikvaren i 1998, og ble som en av de siste fyrstasjonene i landet fullstendig automatisert 2005.

Ny bruk

I dag er fyret et besøksmål for turister, naturforskere og lokalbefolkningen. Driften skjer i regi av Gamvik museum. Fra medio juni til medio august er fyret åpent hver dag, med guidede turer i tårnet, kafé- og overnattingsvirksomhet. I forbindelse med Kulturdugnad Gamvik benyttes fyret også til utstillinger, konserter m.m. Resten av året kan grupper leie fyret, som har møtelokale og sengeplass til 20 personer.

Naturreservat

Slettnes naturreservat ble opppretta i 1996, og fikk i 2002 internasjonal status som RAMSAR-område (internasjonalt viktig våtmarksområde) grunnet sin unike flora og fauna. Slettnes er en av Skandinavias viktigste hekkeplasser for våtmarksfugl. Det er observert over 150 arter her, bortimot sytti av dem knyttet til våtmark. Mest kjent er reservatet for den store tettheten av hekkende tyvjo, samt det store antallet polarjo og gulnebblom som trekker forbi vår og høst. Naturreservatet er også svært rikt på kulturminner, fra steinalder til etterkrigstid.

Kilder

  • Eli J. Ellingsve: Finn et fyr, Tapir Akademisk forlag, 2009
  • Kystverket: Landsverneplan for maritime kulturminner, 2009 (pdf)

Se også

Koordinater: 71.0893921° N 28.2193308° Ø