Småkirke

Småkirker var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med Tøyen småkirkemenighet og Piperviken småkirkemenighet.

Den første småkirken ble reist i København i 1861, og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I 1895 tok Kristiania Indremisjon opp saken, og den første småkirken i Kristiania ble Vaterland småkirke fra 1899. Deretter kom Tøyen småkirke i 1907 og Piperviken småkirke i 1911. Oslo småkirkeforening ble dannet i 1908 og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i Kirkens Bymisjon. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene.

Andre byer som fikk småkirker er Bergen, Stavanger og Trondheim, hvor småkirkene er innordnet i menighetsstrukturen.

I nyere tid har småkirkenavnet blitt brukt i en annen betydning, på små avlastningskirker som er reist av menigheten. Eksempler på dette er Bergmo småkirke og Koppang småkirke.

Kilder

• Småkirke i Store norske leksikon