Småkirke: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|Piperviken småkirke ca. 1920–1925. {{byline|Ukjent fotograf, forl. Eberh. B.}}}} | {{thumb høyre|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|Piperviken småkirke ca. 1920–1925. {{byline|Ukjent fotograf, forl. Eberh. B.}}}} | ||
'''[[Småkirke]]r''' var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med [[Tøyen småkirkemenighet]] og [[Piperviken småkirkemenighet]]. | '''[[Småkirke]]r''' var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med [[Tøyen småkirkemenighet]] og [[Piperviken småkirkemenighet]]. Småkirkene var ikke nødvendigvis små bygninger; Piperviken småkirke hadde 500 sitteplasser og menighetssal med plass til 400. | ||
Den første småkirken ble reist i København i [[1861]], og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I [[1895]] tok [[Kristiania Indremisjon]] opp saken, og den første småkirken i [[Oslo|Kristiania]] ble [[Vaterland småkirke]] fra [[1899]]. Deretter kom [[Tøyen kirke|Tøyen småkirke]] i [[1907]] og [[Piperviken småkirke]] i [[1911]]. [[Oslo småkirkeforening]] ble dannet i [[1908]] og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i [[Kirkens Bymisjon]]. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene. | Den første småkirken ble reist i København i [[1861]], og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I [[1895]] tok [[Kristiania Indremisjon]] opp saken, og den første småkirken i [[Oslo|Kristiania]] ble [[Vaterland småkirke]] fra [[1899]]. Deretter kom [[Tøyen kirke|Tøyen småkirke]] i [[1907]] og [[Piperviken småkirke]] i [[1911]]. [[Oslo småkirkeforening]] ble dannet i [[1908]] og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i [[Kirkens Bymisjon]]. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene. | ||
Sideversjonen fra 16. jan. 2013 kl. 14:37
Mal:Thumb høyre Småkirker var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med Tøyen småkirkemenighet og Piperviken småkirkemenighet. Småkirkene var ikke nødvendigvis små bygninger; Piperviken småkirke hadde 500 sitteplasser og menighetssal med plass til 400.
Den første småkirken ble reist i København i 1861, og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I 1895 tok Kristiania Indremisjon opp saken, og den første småkirken i Kristiania ble Vaterland småkirke fra 1899. Deretter kom Tøyen småkirke i 1907 og Piperviken småkirke i 1911. Oslo småkirkeforening ble dannet i 1908 og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i Kirkens Bymisjon. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene.
Andre byer som fikk småkirker er Bergen, Stavanger og Trondheim, hvor småkirkene er innordnet i menighetsstrukturen.
I nyere tid har småkirkenavnet blitt brukt i en annen betydning, på små avlastningskirker som er reist av menigheten. Eksempler på dette er Bergmo småkirke og Koppang småkirke.
Kilder
- Småkirke i Store norske leksikon